Ad extremum

Det hele startet som et prosjekt der jeg ønsket å ta en indre pilegrims vandring i mitt eget liv. Jeg ville gå til kjernen i hva jeg trodde på, om det holdt og om det jeg trodde var ekte vare.

Hvem er Gud, Jesus og Den hellige ånd. Hva er frelse og nåde. Og ikke minst hva er tillært kristendom og hva er faktisk kristendom. Var jeg en religiøs troende som hadde forståelsen min fra det jeg hadde blitt fortalt gjennom min oppvekst eller fantes det noe større.

Jeg har en norsk oppvekst. Er fra vestlandet. Jeg har fått min kunnskap i fra bedehus og kirke. Jeg har fått med meg både den liberale og den konservative fløyen i min kristne oppdragelse. Selv følte jeg meg splittet i det meste. Jeg leste min Bibel, men så fort at mye av det jeg leste kunne tolkes i flere retninger. Og hadde jeg vokst opp i USA eller Polen eller Ukraina, så hadde jeg fort fått en helt annen forståelse. Dette var slettes ikke lett. For hvem hadde rett?

Vandringen min har vekslet mellom den ene og den andre siden, og jeg har fått bryne meg skikkelig i mitt eget tankesett. Jeg tenkte etter en stund å sette opp denne bloggen for å dele litt med de som ville å lese, men mest for å skrive meg inn og ut av egen vandring.

I dag har vandringen ført meg ut av alt det religiøse. Jeg tror ikke lenger på menneskers meninger, for de er flyktige og endrer seg med tiden. Gud er evig. Og han kjenner fortid og fremtid. Verden går fremover og Han viser oss stykkevis og delt av skriften sin. Det som for oss var en sannhet i går trenger ikke være en sannhet i morgen. Det jeg ikke forstår, det legger jeg i Gus hender. Jeg tror mer på holdninger enn meninger. Og jeg ønsker å vise min kristne tro gjennom mitt liv som en kjærlighetens disippel. Mine meninger er ikke viktig for andre. I johannes 13,35 står det: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre».

Gjennom alle mine år som kristen er det mange som har formet de gode sidene av kristendommen, men en som peker seg ut er Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Mest kjent i Norge som grunnleggeren bak ideen om folkehøyskolen. Han mente at menneskene skulle opplyses og var motstander av samtidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at opplysning i seg selv var noe annet enn oppdragelse.
Han mente man ikke skulle påtvinge folk de ledende klassers kultur og synspunkter. Han mente at samtaler var det viktigste, at kommunikasjonen mellom lærer og elev skulle være levende. Læreren vet mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte. Hans kjente sitater som jeg lever godt etter er: «Kjærlighet er lysets kilde, kjærlighet er livets rot. «Menneske først og kristen så». og «Folk som lærer for å leve, har annerledes hastverk enn folk som lever for å lære».

Med disse ord takker jeg mine lesere. Jeg har utført mitt oppdrag på denne bloggen. Vi sees kanskje på en annen plattform. Søk kjærligheten og kunnskapen om livet. Finn Gud i alt rundt deg. Han som har skapt alt og alle elsker deg ubetinget. Gud velsigne deg!!!

Pilgrimsvandrer