Askeonsdag

Jeg hørte om noen studenter i england som fikk en spiker på en skinnsnor under en gudstjeneste i fastetiden. Studentene bar spikeren rundt halsen i ukene før påske for å minne seg selv på sin synd. Spikeren var ikke bare et minne om at våre synder trenger en frelser, men også at våre synder fikk Jesus til å bli naglet til korset.

I dag er det askeonsdag. Og i dag innledes fastetiden. Akkurat som advent før jul, er fastetiden er en tid for forberedelse til påsken. I over femten århundrer, er askeonsdag og fasten blitt feiret i den kristne menighet,  av bl.a katolikker, Øst Ortodokse, lutherske, reformerte, og ikke-tverrkirkelig kristne.

Fra de tidligste historier ble kristne konvertitter ofte forberedt i fastetiden på å bli døpt på påskedag. Etter hvert har fastetiden blitt en periode til refleksjoner og fornyelse for alle kristne.
I Bibelen, kan aske og støv bety skrøpelighet eller død (2. mos. 18:27), tristhet eller sorg (Ester 4: 3), dom (Klag 3:16), og omvendelse (Jonah 3: 6). Enkelte har også sett på aske som et rensende eller rensemiddel. Alle disse bildene om aske er et symbol i fastetiden. I Kristi verk på korset ser vi Gud dømme onde. I anger, husker vi Kristi lidelse som reddet oss fra våre synder. Gjennom fasten, ser vi at vi vi er renset og fornyet ved hans offer.

Mange kirker holdes askeonsdags gudstjenester der man gjerne tegner et kors av aske på pannene til folk, og sier “Husk at du er støv og til støv skal du vende tilbake”, eller “Vend om og tro på evangeliet.”  i Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Ved å la pannen bli merket med korsets tegn symboliserer man at man tilhører Jesus Kristus, som døde på korset.

I hovedsak ser vi fastetiden av den samme grunn som at vi feirer advent frem mot jul. Vi gjør det for å klare våre hjerter før påske, og de gode nyhetene om vår frelse. Disse tradisjonene gir oss fokus på viktige sannheter i den bibelske historien og peker på Kristus. Gjennom fasten husker vi at vi er syndere som trenger en frelser. I påsken og de følgende ukene feirer vi oppstandelsen av vår Herre. Med pinse og de neste ukene får vi vite at vi er åndsfylte etterfølgere av Kristus, kalt som kirke til å leve livet i takknemlig tjeneste for Herren, som er sentrum for alle ting.