Bibelen er ikke viktigst for meg lenger

Jeg slenger ut en liten brannfakkel her. Bibelen er ikke viktigst for meg lenger. I det siste har jeg tatt meg selv i å være en representant for tradisjonen og historiens forklaring av hva som er sannheten. Vi er barn av utrolig mange lærde som har gått bak oss. Det er skrevet metervis med bøker om kristen tro og teologi. Kloke mennesker som har studert skriften opp og ned. Klart jeg skulle tro på de. Men så har jeg tatt meg i det flere ganger at jeg leser med andre sine briller på.

For mange er det viktig å ha den rette lære. Tro rett. Det som andre har fortalt oss og som vi kanskje har vokst opp med er blitt en sannhet. Bokstavene som vi kanskje ikke selv har gransket, blir noe vi muntlig slår hverandre ihjel med. Slik var fariseerene og, og Jesus var ikke nådig med de som tolket bokstavene mer enn ånden. Vi er jo tross alt tjenere for den nye pakt. Som det står i Paulus’ andre brev til korinterne 3.6: «han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Vi setter gjerne læren øverst, så kommer skriften, eller Bibelen og så nederst har vi Jesus. Dette er noe jeg har ubevist forholdt meg til i alle år. Jeg har alltid satt Bibelen først. Og har selv i diskusjoner sagt at alt skal prøves på skriften. Hvis det ikke stemmer der, så er det feil. Men sannheten er at det er på ordet vi skal prøve alt, og ordet er som vi vet Jesus. Han er ordet fra begynnelsen og i evighet.

Selvfølgelig elsker jeg Bibelen, men fra nå av vil jeg sette Jesus først, og prøve alt på han, t.o.m skriften. Jesus kom med en ny lov som skulle være over alle andre, og det var kjærligheten. Og det som skjer i kjærlighet oppfyller loven. Rom 13.10.

Troen skal være så enkel at et barn skal forstå det. Og da finner jeg ikke noen grunn til å kverulere om lover, regler og den rette tro. Jesus ved Den Hellige Ånd vil åpenbare skriftene for meg. Vi finner spor av Jesus i alle Bibelens bøker, og det er det som er viktigst for meg. Og jeg kan prøve alt på Jesus om det fører kjærlighet med seg.

Nå vil noen si at dette er for enkelt, og kun nåde forkynnelse. Men jeg tror ved å feste blikket først på Jesus, så vil vi leve livet rett. Kjærligheten driver oss til rett tro. Ikke bokstaven. Den fører oss til frykt. Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.

Bli som et barn igjen.