Burdisme

Burdisme er en religion mange mennesker holder seg til. Den er utbredt over hele verden, og finnes veldig ofte blant kristne. Det finnes så mange forventninger rundt oss hele tiden, og den største burdisten er nok oss selv. Dette er veldig typisk når vi institusjonerer Gud. Det oppstår krav og forventninger til hva Gud ønsker av oss mennesker. Dette er jo vanlig i alle religioner. Gud har den øverste kommandoen, og vi er brikker i hans spill. Dette er heller ikke uvanlig blant oss kristne. Og veldig mange går rundt med dårlig samvittighet fordi vi bør jo be, vi bør jo gå mer på møter og gudstjeneste. Vi bør jo ha en tjeneste i menigheten og vi bør jo fortelle andre om kristendommen.
Men vi glemmer så fort at kristen tro ikke er en religion. Det er ikke en institusjon. Den kulturelle kristendom, den vi lærer om på skoler o.l får jo desverre troen til å bli sånn. I media snakkes det om den kristne religion.

Dette er totalt fjernt fra hva kristendom er. Gud selv sier jo at han ønsker et far barn relasjon til oss. Jesus ønsker f.eks i Herrens bønn at vi tiltaler Gud som far. «Vår far i himmelen»
Hvis vi blir klar over dette får vi en helt annen situasjon. Vi flytter troen fra institusjon til felleskap. Jeg tror ikke Gud er spesielt opptatt av at vi putter han inn i en kirke, og lager upersonlige ritualer. Gud har selv sakt at han ikke bor i bygninger, men i hjertet til mennesker.

Å bygge en relasjon tar ofte tid. Og vi vet hvordan vi ofte mistolker mennesker vi møter første gang. Førsteinntrykket er aldri sant. Når vi blir kjent med folk oppdager vi flere og flere sider ved de. Tenk bare på de vi har rundt oss, de vi er glad i. Det oppstår et spesielt bånd. Vi begynner å tenke likt. Liker den samme musikken. Krangler, ler og gråter sammen. Fordi vi er trygge på hverandre.
Sånn er det med Gud også. Jo mer tid vi bruker på Gud gjennom bønn og bibellesning, jo mer blir vi kjent med han, og mer lik blir vi. Gud har så mange ansikter. Han er glede, fred, hellig og kjærlighet.
Får vi del i dette, vil alt han har smitte over på oss. Og da gjør vi det som blir naturlig. Det blir ingen burde, må eller skal. Men vil.

Jeg håper og ønsker at folk skal se at kristendom ikke er en religion, eller at Gud er en fjern leder. Religioner og institusjoner har noen ganger en tendens til å misbruke folk. Mange gir oss ofte dårlig samvittighet, og pålegger oss mange burdismer. Felleskap er noe helt annet. Der er det dialog og forståelse. Og når vi virkelig blir venn med vår skaper, og Far i himmelen, da vil vi få en større forståelse for gudstjenester og liturgier. De er der for å hjelpe oss å holde den gode dialogen med Gud.

Ekte kjærlighet får vi til dem vi kjenner best, og bryr oss mest om. Og slik ønsker Gud at vi har til ham. Gi slipp på dårlig samvittighet, og all burdisme.

«én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.» Ef. 4.6

Dette er en reprise blogg fra 21.12.2017