Daglige gaver

En venns omsorg. En overraskelse på bursdagen. En herlig tur i fjellet. Et deilig måltid. En rolig gåtur. En stimulerende samtale. Rene, skarpe høstfarger. En mors omsorg. En vakker solnedgang. En elskers lidenskap. Et øyeblikk alene i stillhet. En fengslende bok. Inspirasjon. Noe godt i rette tid. En følelse av Guds nærvær. Løssluppen lystighet. Et stimulerende prosjekt. En uventet gave. Tilbedelse. Lek. Bønn. Taushet. Arbeid. Kjærlighet. Fred. Vennskap. Familie.

Om vi tillater tankene å streife gjennom vårt mangslungne liv, kan vi ikke unngå å bli forbauset. Stadig vekk kommer vi over spor av kjærlighet, tegn på godhet, indikasjoner på nåde og medfølelse, frukter av omsorg, ufortjent velsignelse. Henri Nouwen minner oss vennlig om at “hver eneste gang vi opplever ekte godhet og vennlighet, skjønner vi at det er en gave»,

Han har rett. Men vi trenger øyne å se med og et hjerte som vet å verdsette det vi har fått. Vi kan haste forbi det. Vi kan sammenligne oss med andre og være så opptatt av å få mer at vi glemmer à glede oss over det gode vi allerede har fått lagt i hendene.

Skal vi verdsette det vi har, holder det ikke med litt ettertanke i ny og ne. Det handler om en måte å leve på der vi fryder oss over øyeblikket, takker giveren og lever med forbauselsen over alt som ufortjent er lagt i fanget på oss.

Charles Rigma “Den indre rytmen”