De fattige er de mest verdifulle

Nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre.
1 Kor 12:24-25

Folk har en tendens til å føle seg redd for de som samfunnet anser som “svake” – de som er fattige, narkomane, funksjonshemmede eller har en psykisk lidelse. Jeg har hørt folk si: “Vi kan ikke få for mange av disse menneskene i vår kirke.” Og det finnes de som ikke vil ha dem i sitt nabolag. Men det var nettopp disse personene Jesus oppsøkte. De er deler av kroppen som mottar spesiell ære fra Gud.

De viktigste delene av kroppene våre er ikke våre hender og føtter. De mest ærefulle delene er gjemt unna hvor de får mest beskyttelse: hjernen, leveren, tarmene, lungene. Kroppene våre gir dem en spesiell ære, selv om vi sjelden tenker på dem.
Et kirkesamfunn som inkluderer folk som samfunnet anser som svake, vil være det sunneste, men uten dem er kirken som en kropp uten lunge.

Teologen Henri Nouwen skrev en gang: “Kirken som Guds folk kan bare legemliggjøre den levende Kristus blant oss når de fattige forblir den mest verdsatte delen. Omsorg for de fattige er derfor mye mer enn kristen veldedighet. Det er essensen av å være Kristi legeme.”