Den lærde og hans katt

Jeg og min hvite katt har hvert vårt arbeid. Han konsentrerer seg om jakt, mens jeg jager etter sannheten.
For meg er det bedre enn alt annet i verden å sitte og lese, og trenge inn i skaperverkets mysterier. Min katt misunner meg ikke, men har sin egen fornøyelse.
Vi kjeder oss aldri hjemme, for begge har uendelig glede i det vi driver med. Vi utvikler stadig våre ferdigheter.
Av og til fanger han en mus mellom tennene etter en intens kamp. Når det gjelder meg, kan jeg gripe en innfløkt lov med forstanden, enda den er ytterst vanskelig å forstå.
Han stirrer med sine skarpe øyne mot veggen hvor musa dukker frem. Jeg retter øynene, svake som de er, mot kunnskapens høye mur hvor sannheten dukker frem.
Han elsker å fare omkring, ivrig etter å sette klørne i en mus. Jeg er ivrig etter å forstå kompliserte problemer.
Så lenge vi lever på denne måten, forstyrrer vi ikke hverandre. Begge elsker sitt arbeid og nyter det for seg selv.
Gjerningen han utfører, er den han ble skapt til. Jeg er utrustet til min gjerning – å skape lys i mørket.

 

Fra Keltiske bønner av Robert Van De Weyer