Den milde stillhet

«Etter ilden kom lyden av en svak susing.» 1 Kong 19, 11-13

I mange kulturer rundt om i verden i dag, spesielt i byer, kan stillheten være vanskelig å finne. Våre liv er oversvømt av støy. Det spilles alltid musikk et sted i nærheten. Andre elektroniske enheter som TV eller datamaskiner er en daglig del av vår eksistens. Det er lyden av trafikk, veiarbeid, gressklippere og mer. Selv når vi unnslipper de mer åpenbare støykildene, opplever vi ofte “hvit støy” lyden fra et kjøleskap eller tikkingen av en klokke. Det er en konspirasjon av støy rundt oss!

Hvis vi aldri trekker oss vekk fra kjas og mas, løper den konstante bruken av aktivitet rundt oss, vi løper en stor risiko. Konstant støy kan drukne Guds stemme i våre liv til det knapt blir hørt. Mor Teresa sa en gang: “Vi trenger å finne Gud … men han kan ikke bli funnet i støy og rastløshet. Gud er stilhetens venn.”

Elia oppdaget at Gud sjelden roper. Han ble ikke funnet i den voldsomme vinden, jordskjelvet eller ilden. I stedet kom Gud til Elia gjennom en svak susing. Guds signatur er en stille, liten stemme. For å høre den, må du være stille.

Bønn
Herre du ønsker hele min konsentrasjon. Gi meg ytre og indre stillhet så jeg hører deg.