Det er alltid håp!

Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og lot meg gå med faste skritt. Han la i min munn en ny sang. Salme 40,2-4

Dagens Bibelvers får meg til å tenke på livet. Livet slik det er. Vi er mennesker av kjøtt og blod. Mennesker som føler glede og sorg. Oppturer og nedturer. Livet er ikke alltid en dans på roser.

I boken “en pilegrims vandring” av John Bunyan forteller bokens hoved karakter “Kristen”, om hans vandring gjennom livet. Med en stor bør på ryggen detter han ut i en myr. Myren blir kalt Motløshetens myr. Sumpen drar han dypere og dypere ned pga tyngden av byrden han bærer på. Har vi ikke alle kjent på det. At livet kan virke umulig å takle. Vi synker dypere og dypere, og ser ikke håp? I fortellingen kommer “Hjelp” forbi, og drar han opp.

Det er alltid håp. Det finnes alltid en løsning. Mange kan fortelle at Gud dro de opp av fordervelsens grav og satte de på en trygg grunn. Det er håp, å høre om mennesker før oss som har satt fast i myren, og tilslutt fått seg opp ved hjelp av Herren. Men det er viktig å rope om hjelp. Lufte problemene med andre. Hvis vi bare fyller sekken, snører igjen og aldri tømmer den underveis, vil den bli for tung å bære, og gi oss store problemer når vi en dag havner i en synkemyr.

Vi har fått en ny sang i vår munn, en sang som gikk i moll er blitt til dur.