Dialog eller monolog

Jeg har fulgt diskusjonen i Vårt Land og Dagen de siste dagene etter at det har blitt kjent at Prinsesse Märtha Louise og sjamanen Durek skal være med på en temakveld i St. Petri kirke i Stavanger. Dette har selvfølgelig ikke gått upåaktet hen. “Sjaman i kirken”. “Okkultisme i kirkerommet”. “Nå må vi be for Dnk” og andre kommentarer har haglet. Jeg forstår folks sinne og frykt, og jeg forstår at dette skremmer.

Mange tenker at dette er en liberalisering av kirken, og at dette ikke hører hjemme i et vigslet Gudsrom. Men er det liberalisering, eller er det å ta kristendommen på alvor?

Areopagos som står bak denne kvelden har allerede siden 1922 drevet dialogarbeid. Karl Ludvig Reichelt og Notto Normann Thelle startet et brødrehjem i Kina for omvandrende buddhistiske og taoistiske munker i Nanjing. Gjennom en skjellsettende erfaring ved det buddhistiske klosteret og lærdomssenteret Weishan i 1905 ble kinamisjonæren Karl Ludvig Reichelt klar over at kirkens oppdrag ikke bare er forkynnelse og opplæring, men også fordypning og medvandring.

Dialog har ligget i bunnen av det arbeidet Areopagos har drevet siden starten i Kina i 1922. Denne tilnærmingen har vært drevet av en overbevisning om at Guds kjærlighet til sin skapning i dypeste forstand handler om dialog.

Dialog med mennesker med annen tro styrker og utdyper vår egen tro og gjør oss bedre i stand til å utføre kirkens oppdrag, sier Kirkemøtet i et vedtak.
At vi som kristne åpner opp døren for samtale om forskjellighet bidrar til at fremmedgjøring blir mindre. Redsel for det ukjente skaper avstand til mennesker. Det kan bare gjenskapes med dialog. Og det bør vel vi kristne være de første til å gjøre. Dialog er viktig og nødvendig for å unngå segregering. Uten dialog skaper vi fremmedgjøring og frykt for det ukjente.

Dette arrangementet handler ikke om å ta i bruk sjamanisme i kirken, men å komme i samtale. Selv om vi her snakker om krefter som ikke hører hjemme blant kristne, så synes jeg de er modig å tørre å ta denne dialogen.

Stavanger Aftenblad skriver: Silje Trym Mathiassen er dialogprest og den som skal innlede kvelden i Stavanger.
– Dette er en samtale som er del av en religionsdialogisk kontekst. Jeg skal ha introduksjonen og sette det som skjer inn i en kirkelig tradisjon. Jeg vil si hvorfor vi gjør dette i et kirkerom og hva kristentroen sier om disse tingene, sier hun.
Dialogpresten har fått en klar agenda og tydelig instruks om at det ikke skal utføres sjamanisme i praksis, det skal bare være en samtale om temaet.

Paulus og Jesus tok dialogen på gater, torg og knutepunkter der mennesker møttes i offentlighet. Dialogen må vi føre i full åpenhet alle steder, ja like inn på talerstoler i kirken. Hvis vi snevrer inn dialogen på Alternativmessen går vi i alle fall ikke i Mesterens fotspor.

I Apostelgjerningene 17,16-34 leser vi om når Paulus holdt den berømte talen si på Areopagos. Her ser vi at Paulus er veldig frimodig i det å forkynne Kristus i møte med de han samtaler med, og de han var i dialog med.

Så før vi skriker at “nå står ikke kirken til påske”, så er det kanskje nettopp det den gjør. Det er ikke noe nytt for kirken å føre slik dialog. Takk heller Gud for at vi ikke lukker oss inne med våre egne meninger og ser med forakt på “de andre”.