Ekte ro

Gud er min frelse,
jeg er trygg og frykter ikke.
For Herren er min kraft og min styrke,
og han er blitt min redning. Jes. 12.2

For lenge siden utlyste kongen i et land langt borte en konkurranse. Den kunstneren som klarte å male et bilde som forestilte ekte ro, skulle få den høyeste belønning.

Den neste månedene strømmet bidragene inn. Etter at kongen lenge og vel hadde studert bildene, sto valget til slutt mellom to stykker.

Det første var et svært vakkert maleri av et fjell ved en innsjø. De høye fjellene med snø på toppen utgjorde en vakker kontrast til den dypblå himmelen. Fjell og trær ble speilet krystallklart på den blanke vannoverflaten. Kongen likte bildet godt, men det var ikke en opplagt vinner.

Det andre maleriet var helt ulikt det første.

Det forestilte en brusende foss, der vannet styrtet nedover en fjellside. Himmelen var dekket av mørke skyer, som ga inntrykk av at et uvær var på vei. Men den som så ekstra nøye på bildet, oppdaget at rett ved siden av vannmassene som styrtet ned, på en hylle som stakk ut fra fjellveggen, hadde maleren malt en fugl i sitt rede. Fuglen lå trygg, på tross av bulderet den var omgitt av.

“Dette maleriet vinner,” sa kongen til slutt. “For ekte ro er ikke fravær av storm. Ekte ro er å finne den midt i stormen.”

Herre takk for at du er det stille punktet i stormen. Du er hemmeligheten til at vi kan få fred.