Enneagrammet hos ørkenfedrene

Ørkenfedrene hadde stor påvirkning på utviklingen av den tidlige kristendomen. Klostersamfunn i ørkenen vokste fram fra de uformelle samlingene av eneboermunker og dette ble modell for det kristne klostervesenet. Den østlige klostertradisjonen som vokste fram på Athos-fjellet og den vestlige tradisjonen fra Benedikts regel var begge sterkt påvirket av ørkentradisjonen. Alle de monastiske vekkelsesbevegelsene i middelalderen søkte inspirasjon og rettleding fra ørkenfedrene. Store deler av den østlige tradisjonen, «hesykia»-tradisjonen har røtter i ørkenfedrenes praksis. Også nyere religiøse fornyelser som den tyske evangeliske kirken, Devotio moderna, pietismen i Pennsylvania, metodismen i England blir sett på som påvirket av ørkenfedrene av moderne forskere.

For disse mennene (og kvinnene) hadde kristen tro lite  å gjøre med doktriner, som skulle fortelle folk hva de skal tenke eller tro, eller følge institusjonell og organisert religion som det ofte er i dag. Ørkenfedrene var interessert i å oppleve Gud og den åndelige verden i seg selv.

En av ørkenenes eldste, Evagrius Ponticus (345-399 e.Kr), ble også opptatt av hva slags psykologiske mønstre som holder menneskene låst i seg selv og sin indre uro. Ved å notere dem, fant han åtte av de ni grunntypene i Enneagrammet; frykt er den han utelot.

Videre beskriver ørkenfedrene hvordan lidenskapene dannes når inntrykk fra sinnet påvirker hjertet og fanger viljen. Følelser overlatt til seg selv blir lidenskap, men når man studerer og observerer ens følelser, lærer man seg å ikke reagere på ytre stimuli, men å veie konsekvensene først ved å vekke en kjærlighet til det gode, det sanne og det vakre i sinnet av hjertet.

Denne undervisningen hos ørkenenfedrene har blitt holdt i varierende grad i forskjellige århundrer i de ortodokse klostrene i Russland og Hellas, hvis uttrykk for kristendommen er mer mystisk og svært forskjellig fra den kristne tradisjonen i Vesten. Første gang den kjente russiske filosof og kristne leder Tatiana Goricheva  ble kjent med kirkelivet i vesten, ble hun sjokkert, og ropte ut: «Hvor er deres åndelige veiledere. Lenge hadde åndelig veiledning bare vært å finne i klostrene. Denne var basert på “fedreordene” som var samlet i Apophtegemata patrum som baserer seg på kirkens første “psykologi” eller “sjelesorglære” som går tilbake til Evagrius Ponticus.

Siden har enneagrammet utviklet seg betraktelig, og er tillagt mye mer vitenskap og psykologi. Men det er spennende å se hvor viktig de første kristne så på det indre livet, følelsenes påvirkning og de psykologiske aspektene ved troen. Mens vi her i vesten har vært mer opptatt av doktriner og ordet alene. Dette er nok en av grunnene til at vi i vesten ikke har vært spesielt opptatt eller god til å håndtere følelser, – og kanskje har størst behov for psykologisk hjelp?

I dag har vi fått retreat og veiledninger inn i våre sammenhenger. Flere av disse bruker i dag enneagrammet som hjelpemiddel.