Enneagrammet og nådegavene

 Et verktøy som jeg har latt meg fasinere av og som har vært til god hjelp for meg personlig, men også i møte med mennesker, er enneagrammet. Det er anerkjent innen psykiatrien spesielt i Amerika men også blant noen terapeuter i Norge. Ikke som en løsning, men som en av kanskje flere nøkler til personligheten vår og hvem “jeg” “du”er. Enneagrammet er kjent fra Ørkenfedrene, ca år 300 e. Kr. og blandt mystikere, og baserer seg på de syv dydene og dødssyndene men tillegger løgn og misunnelse slik at det blir ni personlighetstyper. Det beskriver blant annet hvordan de ni typene reagerer i gitte situasjoner, hvordan vi kommuniserer, og hvordan vi kan utvikle oss til å bli en bedre versjon av oss selv. Vi har alle en av typene og viser hvordan vi reagerer følelsesmessig i stresset  og i fredelige situasjoner opp mot mennesker med andre personlighetstyper (nummer) Vi møter dette i våre kristne sammenhenger og. Der besitter vi kristne forskjellige nådegaver med forskjellige funksjoner. Dette er gaver som brenner i oss og som dessverre kan skape konflikter opp mot mennesker som innehar andre gaver.
Jan Rettedal skriver:
“Alle gjenfødte kristne har minst én nådegave! (Jmf. 1.Pet.4, 10) Jeg skriver
’minst’, fordi min egen erfaring gjennom snart tretti år i dette landskapet er at de fleste av oss innehar mer enn én gave. De har en hovedgave som de får tjene i, og så har de én eller to støttegaver til denne. En parallell: Den eldste av de personlighetsanalysene vi kjenner til, enneagrammet (el. sjelens sju ansikter), taler om at vi har en hovedprofil i vår personlighetstype, men at vi alle har vinger ut til to andre personlighetstyper. Nettopp slik ser det også ut til å være når det gjelder vår nådegaveutrustning. – Det er altså ikke snakk om å få en eller flere nådegaver, men om å få dem forløst. Vi fikk
dem som en del av frelsespakken, men de trenger å identifiseres for å gi best mulig uttelling i menigheten og for den som har dem.”

Jeg snakket med en evangelist, og hun fortalte at hun slet med sin utålmodige væremåte. Hun hadde problemer med å være fastlåst i en jobb. Hun måtte stadig bytte jobber. Hun var heller ikke så flink med å følge opp mennesker og prosjekter. Hun elsket å gi korte instrukser for deretter å fly til neste prosjekt. Dette er typisk evangelister. Hennes oppgave er å så. Når hun ble klar over dette kunne hun falle til ro med at det var slik hun var.

En pastor ville kanskje kritisere henne for å ikke ta seg tid til å finne roen og jobbe med prosjekter over tid.

En diakon ville kanskje reagere negativt på at pastoren ikke viste nok omsorg for prosjektet, og bare tenkte langsiktig.

Det finnes mye likhet mellom enneagrammet og nådegavene. Det å bli bevisst alle de forskjellige typene som finnes rundt oss, og gavene i menighetene våre. Vi tenker dessverre best ut fra vår egen situasjon og ser ikke alltid andres gaver og personlighet.
Jeg kan anbefale alle å sette seg inn i enneagrammet. Det er virkelig noen gode nøkler å ta med seg i møte med andre.

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.

I 1. Kor. 12 kan vi lese om nådegavene. Der står det at vi som kristne er lemmer på legeme til Kristus.
Utdrag: Og han svarer mot å se ned på de forskjellige kroppsdelene. For at fingrene skal fungere må armen fungere “Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. «Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.