Er lyset av?

Det er så utrolig lett å slukke lyset. Det som skjer i mørket er det ingen som ser, og da slipper vi lettere unna. Men hemmelighetene blir tyngre og tyngre å holde for seg selv. Tilslutt vokser det fram et hårete og ekkelt troll, som er helt avhengig av sollys for å sprekke.

Jeg vet det, det er så uskyldig med en liten hvit løgn. Men løgnen skal huskes, og det blir ofte et nett av rot når en hele tiden skal finne på nye løgner for å opprettholde masken og holde på den første løgnen.

Er det ikke deilig å kunne stå opp hver morgen med lette skuldre? Og enda bedre, legge seg om kvelden uten noen smerter påført av en lang dag med tunge bør som har tynget oss ned? Tenk å få lov å leve åpenlyst, fri fra unnskyldninger og dårlig samvittighet. Tenk å få vandre hele dagen i sollys uten å måtte gjemme seg i frykt for å bli sett eller avslørt.

Johannes skriver at “den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt”. Klart det kan være behagelig å sitte i skjul. Holde på med sitt uten at noen ser det. Klart vi hater lyset hvis vi ikke vil bli avslørt.

Det er ikke; du skal, du må, når Jesus sier «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Det er frihet. Det er fred, og det er godt. Jesus ønsker at vi skal leve et liv sammen med Han, slik at vi slipper byrden det er å gjemme seg i redsel for å bli tatt med buksene nede.

Skal vi slå på lyset igjen?