Fariseeren som blir toller

Det som kjennetegner fariseeren i Jesu lignelse, er at han ser ned på dem som ikke gjør som han. «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre mennesker…eller som den tolleren der» Luk 18,11

Så dumt det er å dømme andre etter enkelte ytre tegn og indisier. Vi ser jo bare fasaden og vet ikke hvilken innstilling som skjuler seg bak den. Samme ytre handling kan hos den ene ha positive fortegn og hos den andre negative. Det kommer an på om handlingen springer ut av kjærlighet eller egoisme.

Den som virkelig har lært kjærligheten å kjenne, har ikke lenger noe behov for å dømme andre. Da vet man at den indre virkeligheten ikke kan måles. Den sanne kjærligheten sammenligner seg aldri med andre. Den sammenligner seg bare med seg selv, og ser at den alltid er for liten, og at skylden aldri blir betalt. 

Fariseeren og tolleren lever i to adskilte verdener. Likevel er det bare en tynn vegg som skiller dem. Fariseeren kan når som helst bli toller. Det er nok at han viser sin fariseisme til Gud. Da blir selve fariseismen en dør som Guds nåde strømmer inn gjennom. Fariseeren kan gå ned fra pidestallen og si: «Gud, se hvilken fariseer jeg har vært. Vær nådig mot meg, seg er en synder!» Hvis fariseeren gjør dette, blir han tollerens bror. Og så kan de gå rettferdige hjem, hånd i hånd.

Wilfrid Stinissen fra boken «I Guds tid»