Filokalia

Filokalia (gresk φιλοκαλία, “Kjærlighet til det vakre”) er en samling av tekster skrevet mellom det tredje og femtende århundre av de fremste personene i den kristne kontemplative, mystiske, asketiske og hesykastiske tradisjonen.

Tekstene gjenspeiler den hesykastiske tradisjon, der mennesket gjennom Jesusbønnen og den indre fred søker å oppnå en tilstand av fullstendig enhet med Gud. Samlingen ble redigert av Nikodemus Hagoritten (1749–1809) og Makarius av Korint (1731–1805), og ble utgitt for første gang i Venezia i 1782. Boken, som i sin helhet omfatter fem bind, har blitt til innen den østlige ortodokse kirken, men samler innholdet fra flere konfesjoner, blant dem koptisk, syriske og latinske forfattere. Filokalia sies å være den tekstsamlingen som, nest etter Bibelen, har hatt størst innflytelse på den ortodokse kirkes trosliv.

Markus Eremitten levde sannsynligvis på 400-tallet, og av de tre tekstene fra ham som finnes i i Filokalia ser det ut til at han for en periode bodde som en eremitt i ørkenen. Han uttalte at ingen måtte undervises av noen andre enn Ånden. I et brev til Salomon Nicolas skriver Markus:

Den som reiser alene, uten innsikt i evangeliene og uten noen veiledning, faller ofte og ender i djevelens felle. En slik person er utsatt for betydelige risikoer og er lett tapt fordi hun ikke vet hvor hun er på vei.

Mange har opplevd strid, kamp og stor asketisk innsats for Guds skyld. Men fordi de brøt i separasjon og stolte på sin egen dom, uvillig til å motta hjelp fra andre, ble deres innsats forfengelighet.

Kilde: Peter Halldorf og Wikipedia