Forkynneren på Titanic

For 108 år siden, samme år som huset mitt ble bygget, sank Titanic. Om det var en sammenheng skal være usagt.

Den klare nattehimmelen i april var fylt med glitrende stjerner da det største og fineste dampskipet i verden kastet seg gjennom det rolige havet i det iskalde Nord-Atlanteren. Mange av passasjerene hadde lagt seg, men noen var fremdeles i salongene og gledet seg over Titanics luksus. Ingen ble skremt av det lette dunket som ristet båten rundt klokka 23.15, men mange la merke til når de ikke lenger kjente vibrasjonene i motorene.

Tross advarsler om isfjell, hadde Titanic dampet i full fart fremover. Plutselig slo hun inn i et stort isfjell som rev opp siden. I løpet av femten minutter innså kapteinen faren i situasjonen, og operatøren ropte om assistanse. Mannskapet gjorde redningsskøyter klare og beordret kvinner og barn til å komme først. (kristen kultur hadde gitt dem idéen om ridderlighet til menn, noe som gjorde dem villige til å gi fra seg livet for kvinner og barn, noe som sjelden ble sett i andre kulturer). Det var 12 brudepar om bord på skipet. Selv om alle brudene ble reddet, overlevde bare en av brudgommene.

Kapteinen beordret bandet til å spille for å holde humøret til passasjerene oppe. De begynte med å spille en rag-time melodi, men snart gikk de over til salmer.
Det var bare tjue livbåter på det enorme skipet – knapt nok for 1/3 av passasjerene og mannskapet. Ikke alle av dem kunne fires ned. Alle de 85 maskinistene fortsatte å jobbe for å holde skipet flytende så lenge som mulig. Men på slutten knelte mange sammen i bønn til vannet dekket dem.

Gjennom evakueringen, med kjære som ble skilt fra hverandre, fortsatte bandet å spille. Det er usikkert om hva som ble spilt den kvelden. Men flere mennesker i livbåtene kunne hørte “Nærmere deg min Gud.”

En av passasjerene som reiste på skipet var evangelisten John Harper. Han satte sin seks år gamle datter opp i en livbåt og løp deretter gjennom skipet og advarte andre om faren og mens han forkynte om Jesu frelse. Da han tilslutt ble tvunget til å hoppe i det iskalde vannet, klamret han seg fast på et vrakstykke og spurte en annen mann “Er du frelst?” Da mannen svarte nei, sa John til ham: “Tro på Herren Jesus Kristus, og du vil bli frelst.”

Da Titanic sank tidlig om morgenen 15. april 1912, var John Harper blant de 1.522 menneskene som døde. Bandet gikk ned med skipet. Og den siste salmen de spilte var “Autumn”, som avsluttes med bønnen:

Hold me up in mighty waters
Keep my eyes on things above,
Righteousness, divine Atonement,
Peace, and everlasting Love.

 

Kilde: Adams, Moody. The Titanic’s Last Hero
Christian History Institute Story