Forskjellighet er bra.

Jeg er virkelig glad i alle kirkesamfunn. For meg har de alltid vært en berikelse. Alle de forskjellige tankene og teologiske vinklene som alle forskjellige konfesjonene innehar. Dette merker jeg bare blir større og større når nåden fyller meg med så mye fleksibilitet i hjertet.

Det er så menneskelig å tenke at vi har rett og de har feil. Ingen gruppe av kristne ser hele sannheten. En gruppe kan ha en bedre forståelse av en del av sannheten, mens en annen ser klarere når det gjelder en annen side. Det er derfor vi trenger hverandre. Ingen kirkesamfunn har rett i alt, og ingen har feil i alt, så lenge Jesus er sentrum.

Hvor vi har vokst opp, eller blitt med, er jo ofte helt tilfeldig mht land og kultur. Men har man troen forankret i hjertet, så skal ikke tradisjoner og snodige læresetninger splitte oss. Selv har jeg vokst opp i Den Norske kirke, og jobbet der i ti år, så da har det blitt min naturlige plass. Men jeg har hatt like stor glede av og samarbeidet med pinsevenner, katolikker, baptister, metodister, frelsesarmeen, indremisjonen, misjonsambandet, frikirken, Den Frie Evangeliske Forsamling, de ortodokse og Adventister. Utenlandske og nasjonale.

Sannheten ligger skjult i alle kirkesamfunn i den kristne verden, selv om det finnes massevis av overflødige læresetninger som gjør det vanskelig å få øye på den. Jeg mener ikke at læresetninger er unødvendige. En trofast kirke holder fast på trossannheter som er helt grunnleggende, men er vi nådige som Herren, så er det ikke nødvendig å være enige om alt. Vi trenger hverandre, og Gud ser hele kirken som ett legeme.

Regelstyrt eller loviskhet splitter de kristne, men nåden fører oss sammen i et kjærlighetsfelleskap. Vi er ett i Kristus. Utad kan vi virke forskjellige. Men inni har vi alle Jesus i våre liv.