Frykt ikke

Henri Nouwen skriver i sin bok “La min sorg bli vendt til dans” at frykt er en av de viktigste hindringene til å flytte ut av angstens hus. Vi engster oss for mye. Angst for å miste jobben, mistenksomhet mot andre, samtidig samler vi  oss en mengde eiendeler og vi murer rundt vår velstand sånn at ingen fremmende skal ta den fra oss. Vi lager bomber for å beskytte det vi er overbevist om at vi må forsvare. Men ironisk nok gjør det at vi fanges i vår egen frykt. De som gjør oss redde, har makt over oss. De som får oss til å bo i et hus av frykt, tar til sist friheten fra oss.

Når vi ser til en del andre fattige land, ser vi at de lever på en annen måte. De har lært at frykten aldri behøver å få herredømme. Midt i tortur og undertrykkelse og fattigdom lever folk i takknemlighet og fred. Det er ofte mindre frykt der enn i våre såkalte siviliserte land, hvor vi eier så mye.
Det dreier seg om en annet aspekt ved undertrykkelse – det dreier seg ikke bare om undertrykkelse av de fattige og dem som blir tråkket på, men en paradoksal undertrykkelse av dem som sitter med makten. For motstykket til fattigdommen i disse landene er frykten, skylden og ensomheten i våre land. Lidelsen i de rike landene, eller ensomheten og redselen – kommer som en skjult konsekvens at vi ignorerer de fattige. Den kommer i følge med vår urettferdige overdådighet.

Uansett hvor vi bor, sier Jesus til oss at vi skal flytte ut av fryktens hus og inn i kjærlighetens hus. Han vil fri oss fra trangen til å eie alt mulig.
Jesus sier til oss “frykt ikke” Det er som om Herren sier vi skal slippe taket i vår egen frykt, slik at vi kan begynne å dele med andre alt det vi har samlet på.

Vi kan feste blikket på han som sier “frykt ikke” så kan vi langsomt slippe taket i frykten. Vi vil etter hvert lære hvordan vi kan leve uten å overivrig forsvare  våre grenser, vi vil få frihet til å se andres lidelse, frihet til ikke å reagere defensivt, men med medlidenhet og fred med oss selv.