Fullt fokus

Fokus er et viktig ord i dag. Å fokusere, konsentrere seg. Jeg må innrømme at jeg lett lar meg distrahere og mister fort fokus. Hvert år ber jeg til Gud at han må vise meg et ord eller setning jeg skal forsøke å leve etter. For det første er det godt for meg å få noe som knytter meg og Herren sammen, noe som jeg kan bruke som en rettesnor i året, og for det andre så tror jeg helt og fullt at Gud gir meg dette ordet. Ordet for 2018 har vært «Guds ord». Og jeg har dette året jobbet med teologi, troshistorie og bli mer fokusert på Guds ord. Dette har vært et berikende år. Jeg har lært mye nytt, og ikke minst utvidet mitt åndelige liv.

Men det var dette med fokus da. Nå har jeg i flere uker drevet med oppussing av huset. Og til helgen skal min sønn gifte seg. En stor glede i vår familie. Men en litt dårlig kombinasjon. Stuen henger og blør, og gjestene må ta til takke med en halv ferdig stue som lukter lakk og inneholder en sofa, et bord og noen stoler. Vi kom ikke i havn…

Dette er selvsagt ikke så viktig. Bryllupet lider ikke under mine dårlige feilberegninger, men det har skapt kaos og stress i mitt liv. Man vil jo helst klare alt. I ordboken beskrives fokus som et «punkt som ens syn eller blikk er rettet mot» Og her har nok jeg rettet ett øye på hvert sitt punkt. Og da blir det halvveis. Nå skal jeg være glad og takknemlig for at de unge selv har hatt fullt fokus på planleggingen, så det blir nok en fin kveld.

Men så kommer det inn en tredje ting. Guds ord. Dette skulle være mitt fokus dette året. Det har havnet langt bak. Gud har ikke fått førsteprioritet de siste ukene. Og det merker jeg gjenspeiler seg på denne bloggen. Men selv om alt har sin tid, så tror jeg likevel på Paulus sine ord i Kol. 3,1–2 «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» Jeg ønsker at mitt fokus skal være rettet mot Jesus først. Det står jo at vi skal søke Guds rike først, så vil vi få alt det andre i tillegg.

Jeg vet at Gud Fader ikke tar dette så ille opp. Han vet hvor han har meg. Men dette er for min skyld. Jeg vet hvor lett det er å flakke med blikket og bli ukonsentrert, og da mister jeg fokuset som igjen fører meg ut på en vei der jeg søker alt annet først. Og det har jeg ikke tro på fungerer i lengden.

Men først må skjorten strykes, og klokkene ringe for min førstefødtes giftermål… Amen