Gå ut av tiden

Det finnes mange ord om å dø. Avgå ved døden, tok kvelden, daua, vandre heden, si takk for seg, heimlov, eller som frelsesarmeen pleier å si: forfremmet til herligheten.

Men min favoritt er «han gikk ut av tiden» Det er noe fint og fredelig over det. Som om det ikke er over, men et gjensyns håp. En pause.

Vi som lever nå har overtatt skiftet til de som gikk ut. Vi lever midt i vår tid. Nå har vi ansvaret, kontrollen og styrer skuten. Samme skuten som også seilte her for flere hundre år siden.

«Javel, Herr Hansen, da er året 1852 og det er på tide å gå ut av tiden. Pedersen overtar neste skift”.
Så kan vi gå ut av vår tid i full visshet at de andre tar over. Vi har gjort vår plikt. Noen store og noen små, men alle like viktige for å fylle vår tid. Og nå venter noe nytt.

Går du ut av noe, er det for å gå inn i noe nytt. Eller kanskje fortsette der du var før du kom inn. Hvem vet? Ingen vet, men vi tror og håper gjennom det vi har lest. Det finnes en skaper som tar oss i mot. Hva som skjer med tiden når den ikke trenger skiftarbeidere lenger vet vi og lite om, men vi håper vel på en en tid som alltid er der.

«Jeg (Jesus) er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Joh. 11,25 ff