Gudsfrykt

I dagens vers på bibel.no leser vi fra 1 Tim. 3, 16:
Jeg skriver dette til deg, enda jeg håper å komme tilbake snart. Men hvis det drar ut, vil jeg du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
Det må alle bekjenne, at gudsfryktens hemmelighet er stor:
Han ble åpenbart i menneskers skikkelse,
vant sin rett i Ånden,
ble sett av engler,
forkynt for folkene,
trodd i verden,
tatt opp i herlighet.

Har du vært i St. Markus-katedralen i Venetzia? Den er utsmykket med noen vakre alabast søyler. Alabast er en steinsort som ligner på granitt, men som er vakre gjennomskinnelige. Lyset formelig gløder igjennom dem. Noen av søylene i katedralen skal være brakt dit fra Salomos gamle tempel, er det sagt. Baptist predikanten Charles Spurgeon sa en gang om disse søylene: «De er et symbol på hvordan alle søyler i Guds kirke skal være: faste i troen, gjennomskinnelige i sin karakter, enkle i formen, ukjent med svikefull og krokete oppførsel, og likevel mennesker med en sterk vilje, personer som ikke lett slår inn på avveier eller viker fra det å stå oppreist.»

Det får meg til å tenke på fortellingen om Jesus som renset tempelet. Det som skulle være et bønnens hus var gjort om til en røverhule. Jesus var sint, og rev ned due bur, pengevekslere og annet som tok fokuset vekk fra Herrens hus.

Tempelet i Jerusalem finnes ikke lenger. Men Jesus bygget et nytt tempel. I 1. Kor 3,16 står det: “Vet dere ikke at deres legemer er et tempel for Den Hellige Ånd”

Å være et tempel for Guds Ånd gjør at vi er enda mer usynlig for verden. Dette er ikke et fysisk tempel som er til allmenn skue. Det gjør det også lettere når jeg i min forgård bruker tempelet til helt andre ting enn det jeg kanskje burde, spesielt når ingen kan se det.

Men for meg er dette Gudsfrykt. Å ha respekt for byggherren av Guds hellige tempel. Vår kropp på Kristi legeme. Har vi ikke alle noe som stenger tempeforgården? Disse små tingene som fyller hverdagen, som blir større og større, og som til slutt er blitt en røverhule i stedet for et bønnens hus?

Tilbake til St. Markus-katedralen og søylene. Hvis vi er gjennomskinnelige, vil livet vårt fremstå ærlig. Men ærligheten blir ikke ekte før vi tilfører initialene til Kristus Jesus og lar KJærlighetens far få ryddet i forgården.