Håp

Mange mennesker lever i håpløshet, og noen velger det ut i fra sin overbevisning. Hvis jeg hadde trodd at alt som er mørkt og trist i livet aldri skal møte lyset igjen, så hadde jeg gått til grunne. Livet er tøft, og mange opplever dessverre ingen “happy ending” Noen vokser opp i omsorgsløse familier og fortsetter livet på en kald og meningsløs vei. De fornekter alt som kan være godt. Noen hadde et håp når de var unge, men opplevde altfor mye motgang og ondskap, så de valgte bort håpet. Håpløshet er en religion der menigheten bruker kreftene sine på enten å fornekte lyset i tunellen og noen jobber aktivt for å få folk til å slutte å tro på håpet. Hvorfor det? Hva er det som er så fantastisk med et håpløst liv?

Derfor er det umulig for meg å være ateist. Derfor velger jeg å tro på det som skjedde i påsken. En mann som sto opp mot øvrigheten og de religiøse ledere og det inngrodde systemet. Han ville ha til livs dette religiøse trossystemet som ga håp kun på deres premisser, et system som også gir mennesker håpløshet, fordi lover og regler er så umulig å holde at det gir angst og fortvilelse og oppgitthet. En mann som sa Han var Guds sønn ville sette oss fri. Helt fri. Men også gi oss håp om lys i den andre enden.

Ja. Så naiv er jeg. Jeg tror på «gamle eventyr» som mange kaller det. Jeg tror på en frelser for hele verden. Jeg tror på et evig liv. Jeg lever i håpet. For meg blir ikke verden og livet svart og håpløst. Jeg tror faktisk på påskens budskap. Jeg kan ikke love deg et lykkelig liv. Jeg kan heller ikke love deg fasit på livets store spørsmål. Men jeg kan love deg et håp.

Jeg sier som Paulus i 2. Kor. 3,12: «Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet»

Så alt håp er ikke ute, det finnes også inne…