Hele verden faster

Vi er nå inne i det vi kaller kirkens årlige fastetid. I år varer den fra 26. februar til 9. april. Fasten er forberedelsestid på 40 dager før påske og Jesu soning på korset.

Fasten er en tid for refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer som man finner i mange religioner.

I år føles det veldig spesielt at store deler av jorden settes i karantener og at det sammenfaller med den kristne fastetiden. Det kanskje ikke alle vet er at ordet karantene er et medisinsk uttrykk (av it. quaranta giorni, 40 dager) som betyr å holde folk eller dyr atskilt fra andre i en viss periode. Opprinnelsen refererer til perioden på de 40 dagene Jesus fastet i ørkenen.

Jeg tror ikke Gud står bak sykdom og ulykker i denne verden, men jeg tror Gud alltid bruker en hver anledning til å gjøre alt til beste for mennesker. Når mennesker lider, og jorden lider har Far en god plan i alle fortsettelser. Når vi nå må gjennom en pandemi som strekker seg over hele jorden blir vi et stort felleskap knyttet sammen i felles skjebne. Alt legges ned, og jord, luft, dyr og mennesker går igjennom en mer eller mindre ufrivillig faste der alt vi har brukt og misbrukt av Guds skaperverk får en rensende prosess. Jorden helbredes, luften renses, vannene klarnes opp og vi tvinges til stillhet og små nære felleskap. Dette er ikke alltid lett, og det er heller ikke noe ønske situasjon. Men i alt det svarte vil noe godt tvinge seg frem.

Jesus hadde ingen gode dager før langfredag og jorden sto stille før solen igjen sto opp sammen med vår frelser på påskemorgen. Jesus måtte krones med torner og lide før Han vant seieren over døden.

Kristi tornekrone eller som de sier på spansk: Corona de espinas kan være et bilde og en trøst på at det vil gå godt, og det vil alltid komme noe godt etter lidelse. Gud er med!