Jordens største under

 Guds menighet, er jordens største under. Dette er begynnelsen på en salme skrevet av  Ronald Fangen under andre verdenskrig.

Det greske ordet for Menighet er ordet “Ecclesia”. Dette uttrykket finnes 114 ganger i Det Nye Testamente. Ordet betyr ”De utkalte”. Det tales altså om de frelste, de som er kalt ut av folket for å være Guds hellige folk. (dvs “kalle soldatene ut i krigen”)

Jeg er glad i Guds menighet på jorden. Jeg elsker mangfoldet og alle de fantastiske vitnesbyrdene man finner i alle kirker. Det er lett å finne feilene hos hverandre, og vi har så mange meninger om andre troende. Jeg har selv vært der. Sittet på møte eller gudstjeneste og ristet på hodet. Men nå er jeg så glad vi har dette mangfoldet.  Det hender jeg får spørsmål fra andre kristne; “Hvilken menighet hører du hjemme i.” Men nå vet jeg sannelig ikke lengre. Jeg finner så mye bra hos bedehusfolket, pinsevennene, Den Norske Kirke, de ortodokse, katolikker. Ja det er sikkert mye som ikke er bra, men hvorfor fokusere på det?

Vi er en stor kirke i denne lille verden vi lever i. Mange troende og lemmer på samme legeme. Vi er en stor familie. Hvis mine barn gjør noe som ikke er bra, så kutter jeg de ikke ut av felleskapet eller familien. Som søsken må vi lære å tåle hverandre, selv om de går på tvers av det vi ikke forstår.

En eldre dame fortalte meg om sin oppvekst på en liten øy i Norge på 1930 tallet. Der var du enten kristen eller ikke. Det var kun bedehuset og kirken som hadde sine møter der. En dag etablerte pinsevennene seg der. Det resulterte i vekkelse. De klarte å fange opp de som de etablerte kristne ikke nådde.

Og det er virkelig et under, at Guds menighet klarer å eksistere. En ting er de ikke troende som ønsker den vekk, men mer trist er det når vi som søsken ikke kan holde fred. Drømmen er at vi kristne kan bli bedre MEDlemmer og ikke  MOTlemmer av den store familien, sånn at Guds rike vokser.

Rom 12.10 «Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.»