kan vi forsvare en rett Gudstro utifra vår egen tid?

Når vi vet at verden utvikler seg? Psykologien, pedagogikken, sosiologien lærer oss stadig nye ting om menneskesinnet og vårt samspill mellom mennesker. Gud forandrer seg ikke står det, og det tror jeg på. Men vi forandrer oss, og vi ser mer og mer. Lærer mer og mer. Betyr det ikke da at Gud som skaper ligger mange år frem i tid. Kan det være at vi fremdeles er på et barnestadiet mentalt? 

Pedagogikken lærte oss at vi skulle banke vett inn i små barn. Har ikke Gudsbildet og Bibelforståelse blitt farget av dette? Psykologien visste ikke før at menneskers dårlige oppførsel ofte er basert på opplevelser i oppvekst og tidlig barndom. Har ikke Gudsbildet og Bibelforståelse blitt farget av dette? 

Norge har i dag en av verdens beste rettssystemer og fengselssystemet. I USA har de en større tro på straff, mens vi praktiserer rehabilitering. Verden går fremover til menneskets beste, fordi vi vet mer. Følger Gudstroen med, eller er det de gamle utdaterte systemene vi brukte før som er rett? Eller er det faktisk vi som oppdager mer og mer hva som er rett Gudsbilde. Vi er jo tross alt skapt i Hans bilde, og er lik ham. 

Kan det være at vi må revurdere det som står skrevet i Bibelen som vi i dag vet ikke fungerer til beste for mennesker? Vi følger et gammelt utdatert gudsbilde der Gud straffer oss slik vi straffet mennesker før. Pedagogisk vet vi at straff og belønning ikke fungerer. Mange skoler er i dag veldig bevist på dette, og lærer at mennesker skal ses enkeltvis og behandles deretter. Straff og belønning skaper bare øyentjenere som ikke får hjelp men bare adlyder for å tilfredstille den voksne.  Hjelp og rehabilitering er den beste «straff».

Vi vet at Bibelen er oversatt over mange år, og vi vet at de som måtte ta de vanskelige valgene å tolke Hebraisk og Gresk mest sannsynlig var barn av sin tid, og leste konteksten ut fra et verdens bilde og menneskesyn vi ikke kan stå inne for i dag. Hadde oversetterne hatt dagens briller på hadde nok mye vært annerledes. Jeg vet at mye av oversettelsene er bedre i dag, men likevel tror jeg ikke alle ord er rett oversatt. 

Og da må jeg spørre. Når vi da hardnakket fastslår hva som er rett tro, eller sier: «det står i Bibelen» er det da den Norske Bibelen som legges frem, eller grunnteksten? 

Jeg ønsker ikke å være ufin, og tråkke noen på tærne. Men jeg kjenner selv hvor lett det er å bli teoretisk i mine svar i teologiens landskap. Derfor er det så godt når venner forteller meg at vi har Den hellige ånd som alltid vil veilede oss. Lytt til andre mennesker. Lytt til det som kan veilede og rehabilitere oss. Ånden veileder oss hele tiden. Ikke bli for bastant på det som står skrevet i Bibelen, for det kan fort trekke oss vekk i fra Åndens veiledning. Religiøsitet og dogmer kan fort bli vår snublestein.