Kontraster er livets pendel.

Når vi har det bra i livet og alt går på skinner, kommer vanen inn i livet og vi begynner å kjede oss. Vi har fast jobb, bra økonomi, mat på bordet, varmt hus. Likevel er det noe som mangler. Så en dag går livet i mot oss, og da begynner vi å klage, og lengter etter a4 livet igjen. Denne ambivalensen blir påvirket av måten vi oppfører oss. Men dette trenger ikke være negativt. At motsetninger tiltrekker vet vi, og det kan sette igang større prosesser og få livet til å bevege seg.

Når vi jobber og strever lengter vi mot stillhet og ro, og når stillheten begynner å tære på lengter vi etter sosiale sammenkomster. Det er gjennom ensomhet at vi søker felleskap, og når vi har forsont oss med vår menneskelighet og forstår sammenhengen mellom pendelens kontraster søker vi inn i det åndelige og ser hva Gud gjør i våre liv og i verden. Livet er en pendel som stadig dytter oss i motsatt retning og gir oss mer og mer balanse i livet.

«Selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål» 2. Kor 4,16–17