Krakow

For det hjertet er fullt av, det sier munnen, står det i skriften. Så i dag skal jeg være litt personlig her på siden. November 1988 var jeg på skoletur til Krakow, og det var en tur som satte sine spor. Jeg var en ung mann og fikk ikke øynene fra skolens fineste jente. Hele turen er som et tåkeminne, jeg husker at jeg gjorde alt jeg kunne for å få et øye på henne. Og hun var merkelig nok alltid der jeg var. Det jeg husker best fra turen var nok alle sommerfuglene som fløy i spinn inni meg og gamlebyen som solte seg i den kalde høstluften. Jeg husker også brødkøene som var lange som loff.

I skrivende stund sitter det to voksne mennesker på flyet til Krakow. 30 år er gått og vi skal for første gang tilbake til byen som førte oss sammen, til senere mann og kone. Se de samme bygningene, sitte på kafé og spise god mat. Og brødkøene er borte. Mye har forandret seg. I Krakow, i mitt liv, og våres liv.
Jeg har så mye å være takknemlig for. Alle de veier og kryss som har ført meg frem til der jeg er i dag. I dag vil jeg hedre henne som har gitt meg et godt liv og tre flotte barn. Og takk Gud for Krakow som ble vår ouverture.

Den gode kone – hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd. Ordspr. 31.10