La de nye stemmene synge

Intet er nytt under solen, sier forkynneren i Bibelen. Dette verset kommer stadig tilbake til meg. Og jeg tenker ofte, er vi ikke merkelige vi mennesker? Alle generasjoner opplever det samme. Ungdom gjør opprør mot voksne og voksne forstår ikke de unge. «Ungdommen nå til dags» er et sitat sikkert like gammelt som jorden selv.

Et av de fenomenene Sokrates skal ha uttalt seg om, var sin tids ungdom. Denne ungdommen holdt ikke mål, om man målte dem opp mot foreldregenerasjonen, skal vi tro Sokrates – eller Platon. Ungdommen representerte et rystende forfall. Etter alt å dømme var denne generasjonen av ungdommer neppe den første som de eldre ristet på hodet av.

Nå er jeg kommet på den andre siden. Jeg skal etter tradisjonen riste på hodet. Men jeg klarer det ikke. Kanskje det er fordi jeg alltid har båret med meg forkynnerens ord: Det som har skjedd, skal atter skje,
og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.

Alt levende er som en syklus, der noe kommer og noe går, for så å komme tilbake. Våren kommer alltid som et håp etter lang tids hvile. Alt begynner å spire igjen. Trærne som har stått nakne i månedsvis får nye klær på seg. Den grå og brune marken blir grønn. Fuglene blir ivrig etter å bygge rede til sine etterkommere. Så vokser alt fram til den fargerike, frodige og varme tiden alle har lengtet etter. Så begynner alt å falme, året begynner å bli gammelt. Men med alderen bærer det næringsfulle og gode frukter. Bare tiden kan fremkalle dette. Våren eller årets ungdom kan bare spire og gi oss håp, men kun høsten kan gi oss fruktene av sin visdom.

Alt henger sammen. Vi er avhengige av hverandre. Den unge våren og den gamle høsten. Og syklusen fortsetter, år etter år. Er det ikke fantastisk.

Når de unge i dag gjør opprør mot de gamle, er det fordi de ikke har erfaringen. Men de gamle har dessverre også glemt at det må en ny vår til, en ny kraft som spirer og bryter seg ut av den døde vinteren og som igjen skal bli til en ny og fruktbar høst.

La oss heie på de unge. På det som spirer og gror. Da kan vi ha håp når vinteren kommer.

Mikael Wiehe synger om dette i sangen “Ska nya röster sjunga” 

En enda sak är säker
och det är livets gång;
att allting vänder åter
att allting börjar om
Och fastän våra röster
ska mattas och förstummas
ska nya röster sjunga
ska nya röster sjunga

Så segrar inte döden
Fast åren har sin gång
Så stannar inte tiden
Den börjar bara om