Legenden om de tre trærne

Det var en gang en fjelltopp hvor det sto tre små trær og drømte om hva de skulle bli når de ble store. Det første stirret opp på stjernene som glitret over ham. “Jeg har lyst til å romme en skatt av gull og edelsteiner. Jeg skal bli den vakreste skattkisten i hele verden!” sa han. Det andre kikket bort på bekken som sildret forbi på vei mot havet. “Jeg har lyst til å bli et stort seilskip og seile på livets stormfulle hav og ha med meg mektige konger. Jeg skal bli det sterkeste seilskipet i hele verden!” sa han. Det tredje så ned i dalen. Travle menn og kvinner arbeidet i en travel by. “Jeg har ikke lyst til å reise fra denne fjelltoppen i det hele tatt” sa hun. “Jeg vil vokse så høyt at når folk stopper for å se på meg, må de løfte blikket til himmelen og tenke på Gud. Jeg skal bli det høyeste treet i hele verden!”

Årene gikk og de tre små trærne vokste seg store og sterke. En dag klatret tre tømmerhoggere opp på fjellet. 
Den første tømmerhoggeren så på det første treet. “Dette er nydelig, det passer for meg” sa han og hogg det ned.”Nå skal jeg bli en vakker kiste med en vidunderlig skatt!” tenkte det første treet. Den andre tømmerhoggeren så på det andre treet.”Dette treet er sterkt. Det passer akkurat for meg,” sa han og hogg til. “Nå skal jeg bli et skip for konger og seile på de stormfulle hav,” tenkte det andre treet. Det tredje treet følte at hjertet sank da den siste tømmerhoggeren så på henne. Hun sto der, rett og høy, og pekte modig mot himmelen. Men tømmerhoggeren så ikke opp en gang. “Et hvilket som helst tre er bra nok for meg,” mumlet han og hogg det ned.

Det første treet frydet seg da tømmerhoggeren tok ham med seg til en snekker. Men den travle snekkeren tenkte ikke på skattkister, han laget en krybbe. Det en gang så vakre treet ble ikke fylt med skatter, men med høy til sultne dyr. Det andre treet smilte da tømmerhoggeren tok ham med seg til en skipsbygger. Men i stedet for et stort seilskip ble treet til en enkel fiskebåt på en liten innsjø.
Det tredje treet ble nokså forfjamset da tømmerhoggeren kuttet henne opp til kraftige bjelker og lot henne ligge på en trelast tomt. “Hva hendte?” Det en gang så høye treet undret seg. “Jeg ønsket meg jo aldri noe annet enn å bli stående på fjelltoppen og peke opp mot Gud.”

Det gikk mange dager og mange netter. De tre trærne glemte nesten drømmene sine. Men en natt flommet gyllent stjernelys ned over det første treet, og en ung kvinne la sitt nyfødte barn i krybben. Hun klemte farens hånd og smilte. “Denne krybben er nydelig,” sa hun. Og plutselig visste det første treet at han rommet verdens største skatt.

En kveld kom en sliten vandrer og vennene hans og stuet seg sammen i den lille fiskebåten. Vandreren sovnet straks det andre treet seilte ut på innsjøen. Det blåste opp og treet skalv. Han visste at han ikke var sterk nok til å bære alle sikkert gjennom stormen. Vandreren våknet, reiste seg, rakte ut hånden og sa: “Stille!” Stormen stoppet like raskt som den hadde begynt. Og plutselig visste det andre treet at han hadde med seg Kongen over himmel og jord.

En fredag morgen ble bjelkene til det tredje treet trukket fram fra plankehaugen. Hun krympet seg da hun ble båret gjennom en spottende menneskemengde. Hun grøsset da noen soldater spikret en manns hender fast til bjelkene hennes. Hun følte seg stygg og grov og grusom.

Men søndag morgen, da sola sto opp og jorda skalv av glede under henne, visste det tredje treet at Guds kjærlighet hadde forandret alt: Den hadde gjort det første treet vakkert. Den hadde gjort det andre treet sterkt. Og hver gang noen tenkte på det tredje treet, måtte de tenke på Gud.

Legenden om de tre trærne er blitt over- levert fra foreldre til barn i generasjoner. Ingen vet hvem som først fortalte den. Her i Norge ble den gjenfortalt av Dagny Holm og utgitt av IKO-Forlaget i 1992.