Livet er et usikkert prosjekt

Professor Ingvard Wilhelmsen har skrevet en bok som heter “Livet er et usikkert prosjekt” Dette er en tittel vi må lære å ta innover oss. Vi lever i en “perfekt” verden der alle er sin egen lykkes smed. Og såkalte “influencere” legger ut på sosiale medier hvor fantastisk og lykkelig de er.

Alle vet at dette ikke stemmer, men det virker som at illusjonen om det perfekte og løgnen om virkeligheten er blitt viktigst. Når unge mennesker, som selvfølgelig vet at livet er usikkert og vanskelig, likevel bruker så mye energi på å opprettholde den perfekte masken, fordi det er det alle gjør, så må vi sette foten ned. Men det er ikke lett, når det kanskje er foreldrene som ikke lenger tørr å være voksne og er redd konflikter og blir de som ikke våger annet enn å støtte sine ungdommer i dette utopia. Som Jens Bjørneboe sa: «Ethvert ungdomsproblem må stilles med følgende spørsmål som bakgrunn: Hvordan har de voksne oppført seg i de siste tyve år?»

Vi må lære oss at livet er et usikkert prosjekt. Vi er noen skjøre skapninger. Det står et fint bilde i Forkynneren i Bibelen at livet er som en sølvtråd. Når sølvtråden er utstrakt og hel så bærer den livet. Men så kommer det plutselig et øyeblikk, der denne tråden ryker. Ingen vet når.

Vi må lære å snakke ærlig om livet. Vi kan ikke basere alt vi gjør på en fantasi om lykke. Da kommer man til å bli skuffet. Sykdom, smerte og døden er et ikke tema i dag. Og det gjør at fallhøyden blir så stor når noen opplever den mørke siden, som dessverre er en del av livet.
Det er klokt å lære seg at livet er en skjør historie som er laget av et skrøpelig materiale.

Men det er det som gjør livet så fantastisk å leve. Hadde det det ikke vært skrøpelig, så hadde ikke livet vært liv. Store deler av livet kan være tungt, men store deler av livet kan også bli godt.

Dette høres ut som tidenes mest negative kronikk. Men å lyge om virkeligheten er i sannhet det mest negative vi kan gi våre barn.

Det funkler i livets krystaller
når lykken har funnet sin plass
et epos så nakent og barnlig
uvitende om hverdagens plass
Han bygget et luftslott så digert
så praktfullt et hjem for seg selv
i landet utopia han levde
uten tanke på andres vel

det koster å la seg forføre
av yndig og søt eufori
som lover deg harmonisk glede
det hele er falsk poesi
han ble dyrket som drott i sitt rike
et stort ideal for de små
de bar alle med seg en lengsel
at verden de ville forsmå