Lyset før solen

Etter at Gud skapte himmel og jord, sa Han: i 1. Mos. 1,3: «Det bli lys!» Og det ble lys. Dette starter Bibelen med. De første ord handler om lyset. Men leser vi videre så står det: Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag. Gud sa: i vers 14: «Det skal bli sol på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.»

Hvorfor står det at Gud skapte solen flere dager etter lyset? Eller var det snakk om noe annet lys i begynnelsen?

Her er det mange som har funnet forskjellige svar opp gjennom tiden. Den enkleste løsningen er at dette er skrevet på samme måte som de to skapelsesberetningene. At det skulle understrekes at Gud skapte lyset. Og det kan virke logisk. Men vi vet jo at den beste måten å tolke Bibelen på er å la den tolke seg selv gjennom å forstå kontekst og helhet. Vers tatt ut av sammenhengen kan fort bli helt andre forklaringer. Mine tanker rundt dette er som en lekmanns teolog, og jeg vet ikke om jeg har rett. Men det er likevel interessant å undre seg litt rundt dette.

I keltisk tradisjon er Guds lys noe som overgår alt annet lys. Det er selve essensen av liv. Vi finner det i alt levende. Sjelens lys er kanskje et godt ord. Dette lyset som gir liv til alt. Det er her snakk om det livgivende og åndelige lyset som gjenspeiles i våre øyne. Vi ser det i møte med andre mennesker, ja alt levende vesen. Vi sier at øynene er vinduet til sjelen. Øyet er uten tvil vår måte å kommunisere visuelt med alle levende skapninger. Hvor ser du når du snakker med et menneske? Hvor ser du når du kommuniserer med en hund eller katt? Og hvor ser de på oss? Dyr har alltid øyekontakt med oss. Hvorfor? Hvis du har på deg solbriller ute vil du se at fuglene kommer helt bort til deg, men skremmes så fort de får øyekontakt. Hvorfor? Øynene er uten tvil det viktigste kommunikasjons lemmet på alle levende skapninger. I mange andre religioner er øyet blitt et viktig symbol. I New Age er “det tredje øyet” symbol på visdom. Gud er ofte symbolisert som det altseende øyet, og i jødedommen er Ḥamsaen har blitt brukt som amulett som beskyttelse mot «det onde øyet.

Dette lyset finner vi også igjen i Bibelens siste bok. “Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.” Åp. 21,23. Lyset kalles her Guds herlighet.

Det livgivende lyset viser at alle skapninger er en del av Gud. Han er i oss. “I Kristus har han utvalgt oss FØR verden ble skapt. Ef. 1,4. Lyset – Kristus – bor i alle mennesker, også i dem som lever i et åndelig mørke. Vi er alle sammen Guds barn. Dessverre er det noen religiøse som skiller mellom de som er innenfor og de som er utenfor. Gud skiller seg ikke fra menneskene så lenge lyset er skapt der fra begynnelsen, men vi snur oss vekk og velger å bli i mørket. Omvendelse handler om å se lyset som allerede er der. “lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.”

Hva er så dette mørket som hindrer oss å se lyset? Er det en løgn som forblinder oss?

Bibelen bruker også her øyet som bildet på om vi ser lyset. “Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir hele ditt legeme lyst.” Matt 6.22 Jesus sier at øyet er kroppens lampe, og at et godt øye produserer en fylde av dette lyset. Så hva er det gode øyet som gir så mye lys og dårlig øye som forlater oss i mørket?

En ledetråd er funnet i Matteus 20:15. Jesus har nettopp fortalt, lignelsen om vingårds arbeiderene. De som jobbet en time vil få betalt det samme som de som jobbet hele dagen, fordi mesteren er barmhjertig. De som jobbet hele dagen knurret over at mennene som jobbet en time fikk betalt for mye. Jesus svarte med ordene: “Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?”

I psykologien kaller vi dette for “Confirmation bias”, som er den tendensen vi mennesker har til å legge merke til og søke opp informasjon som bekrefter det vi tror er virkeligheten eller sannheten. Denne tendensen gjør at vi overser informasjon som ikke støtter vårt eksisterende syn på saken. Confimation bias kan sies å være en av de aller verste tanke fellene fordi den er ekstremt fremtredende, og vanskelig å oppdage om man ikke kjenner til den. Vi følger massen og flertallet hos dem som mater oss med det vi vil tro på.

Å leve i mørket er å nekte å godta det livgivende lyset. Det handler ikke nødvendigvis om synd og skam og forferdelige ting, men å se at Gud er som solen. Den skinner alltid. Den varmer alltid for alt og alle, og krever ikke noe igjen. Å leve livet med bind for øynene kan fungere, men da sitter du bare inne med din egen fantasi om hvordan verden ser ut.

For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.” 2. Kor. 4,6

Jeg tror det første lyset Gud skapte var kunnskapen om Guds herlighet, som disiplene så i Kristi ansikt. Den samme herlighet mennesker i dag kan se i alle som våger å leve uten bind for øynene. Vi er Guds skapninger. La lyset skinne i våre hjerter, så alle kan se Hans herlighet.