Når flokken bestemmer

Per Fuggeli snakket mye om «flokken». Hvor viktig det er å ta vare på «flokken» din, bry seg om «flokken». Jeg liker mye av det Fuggeli sa og skrev. Det er ord vi kjenner oss igjen i. Og jeg er enig at vi må ta vare på hverandre, se hverandre. Ja bry oss mer om de rundt oss. Men i dag vil jeg se litt på baksiden av denne medaljen. 

Vi har en tendens til å flokke oss rundt de vi liker, og begynner å speile oss i hverandre. Ritualer, regler og meninger dannes i felleskap med de rundt oss, og ikke sjelden blir vi forblindet av tanker, ord og gjerninger som kanskje ikke er til det beste for oss. Det er ikke alltid flokken skal bestemme. 

Det stilles høye krav og forventninger til hvordan vi skal være. Men noen klarer ikke å leve opp til dette. Den innlærte fornuften sier en ting, mens hjerte ønsker noe annet. Det er veldig viktig å ta ansvar for eget liv og ikke la seg styre for mye av flokken. Ingen skal forlange at vi må forsvare våre egne valg. Du er fri til å tenke og mene det du vil.

Her kan jeg nevne mange eksempler. De ekstreme kjenner vi fra krigssituasjoner der soldaten uansett skal følge ordre og ikke tenke selv. Det er en av mine hovedgrunner til at jeg er pasifist. Et annet er religiøse sekter som har gjennomført masse selvmord. Flokkens meninger ble til en sannhet. 

Vi så nettopp flokkmentaliteten i Storbritannia når Kate og William valgte å bryte opp med tradisjonen og den absolutte sannhet. Folk gikk ut av sitt gode skinn. Det var uhørt. Også der var tradisjonen blitt til sannhet hos mange. 

Jeg møter noen ganger mennesker som har opplevd utfrysning pga deres annerledeshet. Flokkens negative reaksjoner på deres valg var så sterke at de ga opp troen på Gud. Og for mange har den kristne tro vært forbundet med en viss livsstil. Selv passer jeg ikke inn i den «kristne livsstilen». 

Jeg snakket for noen dager siden med en som har et ordforråd og livsførsel som kan skremme gamle tanter på flat mark. Og når han oppdaget at jeg var troende ble han lettet. Han trodde ikke han kunne være troene slik han var. Endelig kunne han være seg selv. Jeg tåler banning og uortodoks livsstil. 

Mange får ikke til å være kristen når de ser Jesus i mennesker de ikke liker, eller ikke kjenner seg igjen i.  Jesus ber deg ikke bli noe annet enn den du er. Lever du et liv som du tenker er helt på tvers av kristen tro, eller noen har fortalt deg at du ikke kan komme til Gud slik du er. Da kan jeg fortelle deg at dere tar feil. Det er nettopp deg Jesus vil være sammen med. Men jeg må advare deg. Forandret blir du. Du vil få det bedre med deg selv. 

«det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe» 1. Kor. 1, 28