Pilegrimens indre vandring

 Pilegrim kommer fra latin, og betyr “fremmed” eller “utenlandsk” Som kristne kan vi gjerne kalle oss for fremmede, som vandrer på veien mot det evige liv.  En pilegrimsvandring har alltid et dobbelt perspektiv. Mens den ytre vandringen ofte går mot et kirkebygg eller et hellig sted, går den indre vandringen mot Gud selv. Derfor er det viktig at den ytre rammen blir slik at den hjelper den indre vandringen. Den ytre pilegrimsferden er et bilde på sjelens indre pilegrimsvandring mot det himmelske mål.

Alle mennesker er pilegrimer, om vi tror eller ikke. Vi er alle på en vandring gjennom livet. Men for en troende er det å ha et hellig mål utgangspunktet for å vandre. Å gjøre seg erfaringer underveis, og lære av alt en møter på av farer, fristelser, nederlag og gleder, er med på å bygge karakter og forme oss som mennesker.

Jeg vil anbefale alle å lese En pilegrims Vandring av John Bunyan. Vi befinner oss på midten av 1600-tallet. Etter å ha sittet i fengsel i 12 år, fordi han som Hans Nielsen Hauge våget å forkynne evangeliet for folk uten å være ordinert til prest skriver han den boken som nest etter Bibelen skal være lest av flest mennesker. I boken foretar han en åndelig pilegrimsreise gjennom livet. Med utrolig psykologisk skarpsinn skildrer han alle de indre og ytre farer og fristelser pilegrimen må unngå for ikke å avvike fra den smale vei, som fører gjennom den trange port.