Sammen er vi sterke

I dag er det veldig mange som sliter med stress og flere føler de står i konkurranse med alt og alle. Dette gjelder unge som gamle, men dessverre flest unge. Vi har utviklet et samfunn som overlater mer og mer til oss selv. Vi testes og måles på skole og jobb. Hver enkelt er seg selv nok.

Når alle problemer må løses av hver enkelt, alene, blir kollektive løsninger på våre felles problemer vanskelige å ta i bruk. Da står vi tilslutt helt maktesløse når vi møter dagens utfordringer som ulikheter, ensomhet og klimakrisen.

Det er ikke godt for et menneske å være alene, vi trenger de rundt oss. Jeg tror også bestemt at samfunnet blir varmere og bedre når vi står sammen i felleskap. Når konkurransen og markedskreftene får styre, er jeg redd de sterkeste vinner, og konkurranse instinktene slår inn som en uoverkommelig runddans rundt gullkalven. Og hvis ikke dette skaper stress, individualisme og utenforskap så vet ikke jeg.

Det finnes et gresk ord som vi også finner i Bibelen: Koinonia. Det betyr ”fortrolig samvær der deltagerne kjenner et særlig sterkt fellesskap”. I Det Nye Testamentet er ordet brukt til å beskrive fellesskapet mellom de første kristne, men også i forbindelse med nattverden for å beskrive fellesskapet mellom Jesus og alle som får Hans legeme og blod.

Bibelen skriver mye om felleskapet. I Apostlenes gjerninger 2, 44 står det at “Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles”. Og med alt da tenker jeg også hverandre, sorg, sinne, smerte, sykdom, glede, håp og trøst. Hvis vi har mennesker rundt oss som vi er glade i og stoler på, vil vi ikke sitte alene med våre tanker og bekymringer.

Jesus ønsker å være vårt fellesskap. Han vil være sammen med oss alltid, og har vi et problem, så er det også Hans problem. Han vil, og kan hjelpe oss med det. Men vi trenger også andre mennesker, som kan være med å bære alle utfordringene sammen med oss.

Jeg håper og ber om at vi blir flinkere til å bruke hverandre. For sammen er vi sterkest.