Slutt å kalle deg kristen

Jeg tror alle “kristne” bør slutte å referere oss selv som “kristne.”
Vi skal heller ikke spørre andre om de er en “kristen”.
Jeg har to tanker om dette.

1. De ble først kalt kristne i Antiokia (Apg. 11,26)
Da begrepet “kristen” først ble oppfunnet, ble det laget av en utenforstående gruppe “hedninger” som observerte måten Jesus-tilhengere oppførte seg og anerkjente likheten mellom det de gjorde og det Jesus gjorde. Og så kalte de disse Jesus-tilhengerne for “kristne.”
Med andre ord, de første “kristne” tok ikke denne tittelen selv; det ble gitt til dem.
Uttrykket betyr “lille Kristus». Noen forskere mener at dette kanskje var ment å være et nedsettende begrep. Jeg tror heller Antiokias folk la merke til hvor “Kristus-lignende” folket som fulgte Ham var, og så begynte de å referere til disse Kristus-lignende tilhengerne av Jesus som “kristne”. Det var en måte å identifisere dem og snakke om dem.

De kristne i Antiokia var ikke kjent for sitt hat, fordømmelse eller religiøse stolthet. I stedet visste de at de så ut og oppførte seg som Jesus Kristus, og som et resultat ble de kalt kristne av de som ikke var kristne.
Hvis folk begynte å gi titler og kallenavn til de som hevder å følge Jesus i dag, hva slags titler tror du de vil gi oss? Jeg er ikke sikker på at jeg vil vite det … men jeg tviler på at det ville være en Kristus etterfølger.

Dette fører meg til den andre tankegangen for hvorfor vi skal slutte å kalle oss selv “kristne”.

2. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
Joh 13,35
Hvis du virkelig er en “kristen”, trenger du ikke fortelle folk det. De vil vite det. Hvordan? Av din kjærlighet.
De som virkelig oppfører seg som en “kristen”, trenger ikke å fortelle folk at de er en “kristen” fordi folk allerede vet det. De vet det av din kjærlighet.

Jeg husker selv i ungdommen hvor viktig det var å stå opp for Jesus. Heise rent flagg som vi sa. Vi kunne gjerne gå med kristne t- skjorter, eller ha merker med kors eller fisk, eller andre symboler som markedsførte vårt ståsted. Samtidig var vi tydelig på hvordan folk burde og ikke burde leve. Dette sa vi gjerne høyt til de ikke troende. Slik ser jeg mye av i dag og. Kristne forkynner tydelig hva som er rett og galt. Senest var det en sokneprest som forkynte hvor gale det var med homofili, abort og kjønnsskifte i en konfirmasjonsgudstjeneste. Og en annen prest har brukt mye energi på at han ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Vanlig folk reagerer selvsagt med avsky, mens de religiøse applauderer at de holder seg til «Guds ord»

Noen religiøse mennesker tror at å “stå opp for Kristus” i dagens kultur betyr å fortelle andre hva som er imot Guds ord.
Jeg vet ikke hva du står for, eller mener, men jeg bryr meg ikke. Det jeg vet, er imidlertid at uansett hvor du står i diverse teologiske og moralske spørsmål, er riktig respons kjærlighet.
Det samme gjelder forholdet til andre grupper og religioner. Uansett hva du måtte tenke om den muslimske religionen, homofile, abort, kvinnelige prester o.a. Så er den rette måten å behandle de på med kjærlighet.
Kjærlighet er det rette (og eneste) svaret til ALLE mennesker, uansett hva de tror eller gjør, hvis vi er etterfølgere av Jesus.

Hvis du vil representere Jesus for mennesker, må du ikke gjøre det ved å hate eller fordømme dem.
Kjenner du stolthet av å bli mislikt eller forfulgt fordi du “står opp for Kristus”?
I evangeliene var de eneste menneskene som virkelig hatet Jesus, de religiøse menneskene. De som ble fordømt og dømt av det religiøse folket elsket Jesus og hang sammen med ham og ble akseptert av ham.
Så hvis verden hater deg, men religiøse mennesker elsker deg, følger du kanskje ikke Jesus.

Hvis vi vil fortelle folk at vi er etterfølgere av Jesus, gjør vi det ved å elske dem. Akkurat som han elsker oss. Ubetinget. Det er hva gudfryktig kjærlighet er.
Jeg er overbevist om at personer som elsker andre ubetinget, men ikke hevder å følge Jesus, er nærmere Guds rike enn de som hevder å følge Jesus, men ikke elsker andre ubetinget.

For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 1.Johannes 4, 7-8,
så er det bare fornuftig at kjærlighet vil være den rådende egenskapen til en som er født av Gud og kjenner Gud!
Det er ikke en persons ord, merkelapp eller symboler som gjør noen til kristen, eller hva de legger ut på Facebook eller bruker på t-skjortene, eller til og med hvor mange bibelvers de kan sitere, eller hvor ofte de går i kirke- og bibelstudier.

Folk kan bare se at vi er kristne gjennom vår kjærlighet, og hvis vi ikke har kjærlighet, vil de aldri se Kristus, uansett hvor mye du forteller dem at du er.

Så spørsmålet vi burde stille er ikke “Er jeg kristen?” men heller: “Er jeg Kristus-lignende?”

“Høres mine ord ut som noe Jesus kan si?”
“Ser handlingene mine ut som noe Jesus kan gjøre?”
“Elsker jeg ubetinget, tilgir fritt, tjener mine motstandere?»
“Bryter jeg religionens murer ved å spise sammen med de såkalte vranglære og syndere?»

I så fall, fortsett å leve i kjærlighet og se ut som Jesus, og kanskje, bare kanskje noen kan kalle deg en “kristen”