Splittelse

Jeg opplever fra tid til annen mennesker som blir utsatt for harde ord fra andre kristne på nett. Dette er blitt helt vanlig etter sosiale medier kom til oss. For en stund siden ble noen av de mest kjente kristenlederene i Norge angrepet veldig hardt på Verdidebatt. Dette er etter min mening gode vanlige og oppegående kristne som ikke er kjent for noe ekstrem forkynnelse. Jeg valgte å kommentere på personens facebookside og skrev at vi som søsken i troen burde vise litt mer kjærlighet mot hverandre. Jeg ble møtt med ganske ufine tilbakemeldinger om at han ikke ville svare en som han ikke visste var en bror i Kristus. Han begynte å spørre meg ut og forlangte å vite detaljer om mitt liv. Om jeg var døpt og når jeg var døpt. Dette så jeg som en avsporing og avsluttet diskusjonen. Da kom han tilbake hadde han sett på bloggen at jeg hadde jobbet i DNK og dermed sikkert var barnedøpt. Og da var det bedre om jeg ble senket i havet, eller omvendte meg.

Jeg har jobbet en del med mennesker som har psykiske problemer, og vet at kristendom kan føre til fanatisme og ekstreme holdninger. Jeg påstår ikke at denne personen er der, men når sånne ting dukker opp nytter det ikke å diskutere. Og man vet aldri om det ligger en sykdom bak.

Det som er litt skummelt er at mange sånne skriver fritt på Verdidebatt og lignende steder, og mange oppegående personer liker og deler dette. Vi må være litt mer kritisk. Jeg synes det er helt greit av vi er uenige og har forskjellig utgangspunkt til vår tro. Men mennesker som påstår de sitter på den fulle og hele sannhet og kan dele ut både helveteskort og fordømmelse til andre de ikke kjenner skaper så mye splid blant oss kristne.

Denne personen mener nok han har fått kallet til å advare mot vranglære og ser det som sitt kall og advare kristne.
Han har satt opp lister hvor han advarer stort sett alt som kan krabbe og gå av ledere i norsk kristenhet. Mennesker som bekjenner seg til Den apostoliske og Den Nikenske trosbekjenelsen er vranglærere, og Lausanne-bevegelsen er “noe av det mest djevelske som har oppstått” og Billy Grahams forkynnelse omtaler han som “djevelskap”.

Han har tidligere uttalt til kristenledere at noen burde noen kappe hodet av dem, og drepe lovsangerne og musikken deres.
Han begrunner det med at mye vranglære er kommet inn i våre forsamlinger, bl.a fra den katolske kirken (skjøgekirken)
Kontemplasjon er en av kjepphestene, og de som bedriver dette er fra satan.

Veien til frelse går ikke gjennom å fordømme. Og advarsler må man ta med mennesker man kjenner litt bedre enn tilfeldige på nett. Jeg skriver dette for å gjøre andre obs på å ikke like alt en leser, og heller tie enn å sloss på sosiale medier. Å navngi og fordømme mennesker som har gjort så mye godt for kristen norge gir meg mageverk og gjør meg trist.

_________
I en tid der splittelse er forbannelsen, trenger vi forbilder, noen som kan gi oss veiledning i vår søken etter dybde og helhet. Det er her ørkenfedrenes bidrag kommer inn i bildet. Det moderne samfunnet har beriket oss på mange måter. Men der det moderne er som verst, gjør det oss splittet. Det rammer oss med en splittelse som skjermer rett inn i vår identitet, som ødelegger vår livsstil, vår tro og våre meninger. Sosiologen Lorentz Lyttkens beskriver hvordan foranderlighet har blitt ett av de fremste kjennetegn på Vesten. Denne foranderlighet, konstaterer han, «er mer enn skifte av meninger eller sammenbrutte ekteskap. Det er en slags flyktighet som gjennomsyrer selve tiden, en mentalitet som utgjør kjernen i tidsåndens buktninger…Det er en mentalitet som gjør menneskene troløse og fleksible, opportuniske og forandringsvillige»
Denne splittethet er i sitt vesen demonisk. Splittelse er djevelens første natur. Rammes menneske av den, blir troløsheten dets andre natur
Peter Halldorf fra boken “Jomfrumark”