Straff og rehabilitering

Vi elsker å hate. Flokkmentaliteten til mennesker gjør at vi løper etter de som roper høyest. Tenk bare når vi sitter sammen i en gruppe og noen rister på hodet og langer ut en vits om Trump. Ja vi har vel alle vært der, nikket anerkjennende. Jeg er ikke hakket bedre. Det er ikke lett for alle å stå opp mot vitsing og kritikk av mennesker flertallet misliker. Men det finnes de som er verre enn Trump. Mennesker som er gal, farlige og onde. Hva tenker vi om dem?

Det er som kjent lett å mislike eller hate de som gjør forferdelige ting her i verden. Men også de som faller utenfor, de som ikke ikke helt passer inn i vår bekvemmelighet. Syke, fremmede og annerledeshet.
Mange misliker homofile helt til de selv får en sønn som er homofil. Da er det mange som snur i den saken. Narkomane er det mange som er redde, helt til de selv får en datter som kanskje må trekke på gaten. Tyver er en skam for samfunnet, helt til din sønn blir buret inne. Mordere burde blitt skutt, helt til ditt barn er den dømte. Her kan listen bli lang. Vi elsker å hate de vi ikke kjenner. Vi har sterke meninger om hva som bør skje med de vi ikke har et forhold til.

I Gamle testamentet, i den gamle jødiske pakt står det at vi skal hevne oss, øye for øye. Denne regelen er det mange som lever etter i dag og. Kristne som ikke kristne. Har noen myrdet en av dine nærmeste, skal du myrde noen av de skyldige. Hevn er en ganske vanlig tanke hos mennesker. De skal få lide samme skjebne som oss, tenker vi kanskje.

Er de andre mindre verdifull enn dine nærmeste? Hvorfor eier vi så lite empati og forståelse for hvordan andre har det? Hvorfor er det greit å hate, kritisere og myrde se vi ikke kjenner? Jeg tenker noen ganger hvordan den nærmeste familien til Hitler hadde det.

Hvis vi mennesker kan elske våre nærmeste ubetinget, uavhengig hva de har gjort. Hvordan er det da med Gud som er Far og skaper til alle. Kan han elske noen og hate andre? For Ham finnes det ikke avstand, men nærhet til alle.

Hvis vi er skapt i Guds bilde, så må våre beste handlinger være et lite avtrykk av Guds kjærlighet. Og kan vi elske vår terrorist sønn og gjøre alt for å rehabilitere ham fremfor å dømme han til døden, så tror jeg vi kan forstå litt av Guds tanke om alle mennesker.

I gamle testamentet og andre religiøse skrifter og andre religioner møter vi en hevnens gud. En gud som er ute for å ta og dømme de lovløse til døden. Jesus viser oss et helt annet bilde av Gud. Jesus er fredens, nådens og kjærlighetens ansikt på Gud. Jesus sier selv at de som har sett meg, har sett Gud. Alle som får et møte med Jesus vil bli rehabilitert. Og det tror jeg er hemmeligheten til Gud, å rehabilitere alle sine barn.

I dag vet vi fra f.eks rettsvesenet at rehabilitering er mye bedre og funksjonelt enn hevn. Dessverre ser vi fra noen stater i USA at de fremdeles tenker motsatt, og dette igjen påvirker deres gudsforhold.

Jeg er nok en av de som tenker at Gud alltid har tenkt slik. Og tror alle mennesker tilslutt vil møte nåde. All logisk dom vil ende med rehabilitering. Hvordan det skjer er det ingen som vet.

Men vi kan lese i Fil. 2 10-11: «I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

og Ef.1.4-5: “I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus.”

“Straffen lå på ham nåden bærer meg” (B. Eidsvåg)