Takk Ari Behn

Alle aviser har i den siste tiden vært proppet av den tragiske nyheten om at Ari Behn valgte bort livet. Jeg tenkte jeg skulle la det ligge, men kjenner nå at dette må skrives likevel.

Jeg har alltid likt Ari. Vi var var like gamle, og han var en mann jeg kjente meg igjen i. En livsglad person utenpå, en mann med store svulstige ord om livet. En mann som turde å sette ord på følelser og det vakre i verden. Han var et talerør for alle oss som kjenner på det samme, men som gjerne ikke sier så mye. Han var en person som ble offentlig mobbet av pressen, og som mange gjennom flokkmentaliteten ristet på hodet av. Nå etter sin død kommer det frem mye positivt, og det viser seg at folk elsket han. Slik er det med oss nordmenn, vi elsker å hate kollektivt de som er annerledes, men når de er borte savner vi dem. Historien viser at slike folk egentlig er elsket av folket. Vi liker de som tørr å stikke frem hodet, men det ligger i naturen å kritisere dem.

Jeg kjenner meg sånn igjen i Ari. Jeg og liker store ord. Poesi og vakre verbale fraser. Jeg ser opp til menn som tørr å være seg selv med hele følelsesregisteret. Menn som kan snakke om de dype ting i livet. Det gode, det vonde, det onde. Kjærlighet og klisjeer. Jeg elsker menn som tørr å gråte, som tørr å bryte såkalte maskuline uskrevne koder. Jeg er en av de som ofte detter av lasset når det begynner å snakkes om fotball og motor. Da går jeg gjerne stille og rolig bort og får meg en dyp og interessant samtale med en dame. For de kan som regel snakke om interessante temaer.

Kunstnersjel kaller vi sånne. Så da har vi plassert de på rett hylle..?

Javel. Da er jeg og en kunstnersjel. Jeg ser på meg selv som en følsom person. Men jeg tror det er fordi jeg er et menneske. Jeg trenger ikke noen annen beskrivelse eller betegnelse. Jeg er trygg på hvem jeg er. Det tror jeg Ari og var. Men vårt voldsomme følelsesliv rommer derfor alt, også det mørke. Jeg kjente det langt inn i sjelen når han hadde valgt bort livet. For jeg kan gjenkjenne det dype mørke i mitt eget liv. Selv har jeg alltid funnet lyset igjen.

Alle har forskjellige utfordringer rundt dette, og jeg ønsker ikke å ta lett på det. Men det er tre ting jeg brenner for rundt disse utfordringene.

  1.  å være den du er. Verden forteller ofte om prototyper på hvordan en mann og en kvinne skal være. Dette er tull. Vær deg selv, med hele følelsesregisteret ditt.
  2. Våg å søke hjelp når livet og følelsene blir for kompliserte.  Det er alltid en som ønsker å lytte.
  3. Vit at Gud elsker deg. Han sier at Han vet hvilke tanker Han har med deg, fredstanker og ikke ulykkestanker. Han vil gi deg fremtid og håp.

Takk Ari, for den du våget å være. En lysfontene for alle som kjenner på mørket.

Trenger du noen å snakke med?
Mental Helse kan nås på 116 123.
Røde Kors kan ringes på 80033 321.
Kirkens SOS: 22400040.