Tør vi å konfrontere oss selv?

Stoltheten over å ha rett er så stor. Jeg er jo den eneste som ser verden slik den er. Å gå rundt å være helt overbevist på all sannhet, for så å bli avslørt, uten helt å forstå det, er både frustrerende og vondt.
Noen ganger føles det som om jeg går rundt med ett helt sagbruk i øynene. Jeg ser så mye sagmugg og flis i de andres øyne, men makter ikke, eller vil ikke innse at jeg er totalt blind.

De sier den eneste sannhet, er den du selv har erfart. Og der går vi og skuler mot hverandre, halvblinde og stolte. Og nekter å høre på andres erfaring.

Ordet menneske, kommer av det greske ordet prosopon som betyr et ansikt, fjes. som vender seg mot et annet ansikt. Herren ønsker å åpne øynene våre mot hverandre. Sjelens vindu må være åpne og klare slik at vi kan være mennesker. Den Hellige Ånd tar bort blind flekkene en etter en jo mer vi vokser som kristne.

Luk. 6. 42
Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.