Vi hører det vi vil høre

Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. Jak. 1.19

Hva liker du best å lese og høre; Nye tanker og ideer eller er du mest komfortabel med det du allerede vet. En undersøkelse jeg leste om viser at 75% av tiden vi er på nett o.l søker vi informasjon som støtter det vi allerede vet eller tror på.

Undersøkelsen viste at dem som hadde minst tro på sine egne meninger, var mindre tilbøyelige for å utsette seg selv for informasjon med motstridende synspunkter enn dem som har stor tro på sine meninger.

Dette er jo faren med internett. Vi finner våre “partners in crime” og digger hverandres enigheter. All annen informasjon uteblir.

Vi er sosiale flokkdyr som søker trygghet. Det å få et klapp på skulderen av enigmann og menigmann gir oss tilfredstillelse. Alle vil bli likt. Selfier og facebook innlegg med tommel opp styrker gruppen vi er en del av.

Da blir det oss og dem. Vi er så taletrengte at en nesten skulle tro vi hadde tatt verbalt klystèr. Men når andre åpner munnen lukkes ørene.

Støre får like lite applaus på Frps landsmøte som Listhaug i Ap.
Men lytter vi på det som blir sagt, eller antar vi hva som blir sagt?

Om det ikke var akkurat dette som var budskapet til Jacob. Så kjenner jeg på en trang til å minne oss alle på behovet og nødvendigheten av å lytte mer til andre. Selv blir jeg stadig overrasket hvor feil jeg har tatt.