Vi ser bare stykkevis.

For lenge siden bodde det en gammel fattig mann i en landsby. Mange misunte ham hans vakre hvite hest, og mange ønsket å kjøpe den. 

En morgen oppdaget mannen at hesten hans var stjålet. Hele landsbyen beklaget seg og sa «så dum du har vært! Du skulle ha solgt hesten mens du kunne, så hadde du hatt penger å leve for. Nå er hesten stjålet, og du har ingenting. For en tabbe.»

Den gamle mannen svarte: «Det vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at hesten ikke står i stallen, alt annet er antagelser. Om det er en ulykke eller velsignelse, vet vi ikke enda. Vi ser bare stykkevis og delt. Hvem vet hva som skjer i fremtiden?»

Alle i landsbyen lo av den litt annerledes og sprø mannen. Nå hadde de bevis på hvor dum han var. Fjorten dager senere dukket hesten opp igjen. Den var ikke stjålet, men hadde rømt. Nå kom den tilbake sammen med tolv andre hvite hester. Alle like vakre.

Folk i landsbyen ble stumme. «Gamle mann du hadde rett. Det var ikke en ulykke at hesten forsvant. For en velsignelse det ble.»

Den gamle mannen svarte: «Det vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at hesten er kommet tilbake. Om det er en ulykke eller velsignelse vet vi ikke enda. Hvis du bare leser en setning i boken, hvordan vet du da hele historien?»

Denne gangen lo ikke folk i landsbyen, men visste at han tok feil. Han hadde jo tretten vakre hester å glede seg over. 

 

Sønnen til den gamle mannen begynte å trene villhestene, men etter en stund falt han av hestene og brakk benet.

Folk i landsbyen samlet seg igjen. «Du hadde rett. Det ble en ulykke med disse hestene, nå har din eneste sønn brukket foten. Han som tjente penger for dere begge to. Nå er du mer fattig enn du noengang har vært.»

Den gamle mannen svarte: «Det vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at min sønn har brukket foten. Om det er en ulykke eller en velsignelse vet vi ikke enda. Ett eneste penselstrøk kan ikke vise hele bildet.»

En måned senere ble det krig i landet, og alle unge menn i landsbyen ble utkalt. Men sønnen slapp fordi benet var skadet.

Folk i landsbyen samlet seg hos den gamle mannen. «Du hadde rett. Nå kan du ha sønnen hos deg, mens våre sønner må ut i krigen.» 

Den gamle mannen svarte: «Det vet jeg ikke enda. Alt vi vet er at deres sønner måtte i krigen, og min sønn er med meg. Om det er en ulykke eller velsignelse vet vi ikke enda. Ikke tro at dere vet, da stivner bevisstheten. Det eneste vi vet er at livets vei er uendelig. En vei tar slutt, en annen vei har såvidt begynt. En dør blir lukket, en annen blir åpnet. Du når toppen, men bak finnes en ny topp. Livet er en reise som bare blir åpenbart av den som går videre.

-Ukjent-