Visjonær og visdom

Ungdommens råskap skriver Jens Bjørneboe om:
“Vaare høye idealer vil de bare flire av
Stjele, myrde, banne, hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?

Ungdom har fått mye pes fra de eldre. Ingenting godt kommer visst fra den kanten.

Men nå sitter jeg her og filosoferer. Hvor er drivkraften min? Hvor er engasjementet. Å vende seg til de eldre å få visdom sier de, men hva er visdom? Jo det er kunnskap om fortid og fremtid. Erfaring og levd liv. Vi vet hva som kan gå galt, og derfor bremser vi ved første utfordring.

Ungdom derimot har ikke vett og forstand, og vet ikke hvor man trenger å bremse. De durer på og hopper på den første og beste muligheten som byr seg.

Vi sitter på visdom, mens de er visjonære.

Det er sant det som står i Joel 3,1 “de gamle skal drømme drømmer, og de unge skal se syn.”

Vend deg til de unge når fremtiden skal skapes, og la de eldre korrigere, er jo en fin tanke. Selv kjenner jeg mer på korrigeringens nådegave enn den visjonære for tiden. Så da er jeg vel godt plassert.

Jeg unner de unge den tiden, men kjenner og på et snev av misunnelse. Jeg skulle ønske mine erfaringer ikke stoppet meg i å ta i mot de utfordringene Gud gir meg. Hver dag gir Han meg tanker og muligheter. Men latskap, redsel og menneskefrykt lar det passere.

Kjenner du på dette? Er du “ferdig” med oppdraget?

Jeg tror ikke Gud slutter å kalle oss til nye tjenester selv om vi ikke er unge uformede soldater. Det er stadig en krig å kjempe og Gud trenger ansvarlige voksne offiserer som kan korrigere uten å ta motet fra de unge.

De beste felleskapene og den bibelske visjonen er at unge og gamle lever sammen i harmoni og gjensidig respekt. Så mye visjon og visdom samlet på en plass. Kan det bli bedre? Det dummeste vi kan gjøre er å satse alt på barnearbeid, ungdomsklubber, voksensamlinger og eldretreff. Vi må komme mer sammen. Dette var de bedre på før i tiden. Vi trenger alle å korrigeres.