Visst skal våren komme

Alt har sin tid. Og vi er så heldige som har fire årstider i vår del av verden. Den ene tiden avløser den andre. Alltid noe nytt å se fram til. Men i år føler jeg det bare har vært en lang høst. Flere av oss har ikke opplevd noe vinter i år. Og nå er jeg lei av å se nakne livløse trær, grått og vått vær. Jeg lengter etter å se at verden igjen skal bli grønn og frodig.

«Visst skal våren komme» har vært et lite mantra for meg denne vinteren. Teksten er hentet fra håps kantaten med samme navn, skrevet av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit i 1984. Tekstene der er hentet i fra Åpenbaringsboken, og handler om det fremtidige håpet for alle kristne. En ny jord. Våren er vår jordiske forsmak på dette. Vært år får vi oppleve håpet naturen gir oss.

Ordene til Salomo i høysangen ble ekstra god i dag på vårens andre dag:
Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte. Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. Høysangen 2, 11-13