Xmas og de

I Norge feirer vi jul. Ordet jul er det ulike formeninger om. Men de fleste mener det kommer av det norønne ordet Jól eller jólablót, som var en opprinnelig norrøn feiringen med offer i anledning midtvinterdagen, lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul»

I det engelske språket har de et mer korrekt beskrivelse av jul, nemlig Christmas. Etymologisk er julen et sammensatt ord med opprinnelse i begrepet Christ’s Mass . Det er avledet fra gammelengelsk Crīstesmæsse, et uttrykk første gang registrert i 1038, etterfulgt av ordet Cristes-messe i 1131. Så på norsk kan vi kalle det for Kristus messe. Som egentlig betyr feiringen av nattverden.

Kristus kommer av den greske oversettelsen av Messias som er det hebraiske ordet Meshiach, som igjen betyr ”den salvede”. Ordet går tilbake til praksisen i den gamle pakt med at konger, profeter og yppersteprester ble salvet på hodet med olivenolje som et uttrykk for at de ble innviet til en tjeneste for Gud og utrustet med Den Hellige Ånd. Olivenoljen er nettopp et bilde på Ånden.

Men så er det noen som bruker den antikristelige forkortelsen Xmas. Eller er det det? Det viser seg at det er grekerne som står bak dette ordet og.
Forkortelsen Xmas er basert på den første bokstav i Kristus eller “Χριστός” som det skrives på orginalspråket. chi, som skrives som en X – etterfulgt av “mas”, er en forkortet versjon av Kristus Messe.
Det er mange som tror Xmas handler om å fjerne den kristne tradisjonen fra julen ved å ta bort ordet Kristus, men bruken går helt tilbake til det 16. århundre.

Med disse tunge begrepene, ønsker jeg alle en god feiring av Kongenes Konges fellesskapsmåltid.