Ydmyk

“Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver på så mange slags påfunn.” Forkynneren 7,29

Jeg tenker mye på dette: Vi lager oss veier, menigheter, doktriner og teologi. Ja mange systemer som gir oss rett tro. Dette er et tema jeg aldri blir ferdig med. Så mange retninger og meninger er tolket og laget for å få Gud til å passe inn i våre liv gjennom historien.
Selv har jeg forsøkt mange ganger å lære og tolke og forstå. Jeg kommer aldri i mål, for hvem sitter på fasiten?

Vi er en flokk med undrede og søkende vesener. Vi har Gud og lengselen etter Ham i vår hjerter, alle sammen. Troende eller ikke. Han har lagt det ned i oss. Mennesket spår, men Gud rår. Noen av oss er ydmyke mens andre av oss er selvsikre. Vi slår hverandre i hodet med skriften og argumenterer på beste vis.

I Salomos ordspråk 16,9 står det: «I hjertet tenker mannen ut sin vei,
men det er Herren som styrer skrittene hans».

Vi vet ofte best selv vi mennesker. Både verdens ledere og oss vanlige dødelige. En ting er sikkert, det er ikke alltid lett å finne rett spor og rett tro i alt virrvarret. Selv har jeg sikkert mer enn en gang vært bastant på hva som er rett og hva som er galt. Vi kommer langt med å være ydmyke. Det gjelder både fremfor Gud og våre medmennesker. Vi kan tro, og vi kan håpe, men det er bare en som kjenner til fortid, nåtid og fremtid.

Å være ydmyk og frykte Herren gir rikdom, ære og liv. Salomos ordspråk 22,4